Sengerom1A Opphold, somatikk1A.9 NormalsengeområdeKunnskapsgrunnlagUtforming på romnivå med anbefalingArtikkel: Publisert 04.10.2023-Sist endret 16.03.2026For mer informasjon om utstyr, isolat, spesielle sengerom og krav til sengerom, se Standardromkatalogen .Eksempler på utforming av sengeområder1A Opphold, somatikk1A.9 NormalsengeområdeKunnskapsgrunnlagUtforming av sengeområder med anbefalingerArtikkel: Publisert 03.11.2023-Sist endret 04.09.2024Ringerike sykehus ble planlagt etter denne modellen. Nye Drammen sykehus har en tilsvarende fysisk løsning, men midtkjernen kan ikke benyttes til base.Arbeidsstasjon1A Opphold, somatikk1A.9 NormalsengeområdeKunnskapsgrunnlagUtforming på romnivå med anbefalingArtikkel: Publisert 13.10.2023-Sist endret 04.03.2026Arbeidsstasjonen har fått mange bruksområder og er arbeidsbase for flere yrkesgrupper. Resultatet er at det er for få arbeidsplasser, spesielt for sykepleiere, og for lite plass i arbeidsstasjonene. Størrelsen på arbeidsstasjonene i sykehusene som ble studert, varierer fra 7,6 m 2 til 20,5 m 2 (sum av ytre og indre del av arbeidsstasjon). Funksjonalitet og bruk av arbeidsstasjonene avhenger av hvilke andre støtterom ansatte har å spille på og hvordan disse rommene brukes. Dersom det er stor avstand til alternative arbeidsplasser for leger, vil de erfaringsmessig utføre en del av sitt pasientrettede arbeid i arbeidsstasjonen.
Arbeidsstasjonene kan ikke planlegges isolert, men må ses i sammenheng med andre støtterom som møterom, tverrfaglig arbeidsrom, kontor og lignende.Referanser til nytt kunnskapsgrunnlag1A Opphold, somatikk1A.9 NormalsengeområdeKunnskapsgrunnlagArtikkel: Publisert 01.06.2026-Sist endret 17.08.2026Zborowsky, Tasha, et al. 'Exploring the Spatial Arrangement of Patient Rooms for Minimum Nurse Travel in Hospital Nursing Units in Korea.' *Health Environments Research & Design Journal* 13, no. 2 (2020): 171–187. https://doi.org/10.1177/1937586719894568Medisinrom1A Opphold, somatikk1A.9 NormalsengeområdeKunnskapsgrunnlagUtforming på romnivå med anbefalingArtikkel: Publisert 19.10.2023-Sist endret 13.03.2026Både legemiddellogistikken i sykehuset, organisasjonsform for legemiddelhåndtering i sengeområder og pasientsammensetning vil innvirke på om valgt størrelse og utforming av et medisinrom fungerer.Logistikk1A Opphold, somatikk1A.9 NormalsengeområdeKunnskapsgrunnlagOverordnet utforming av sengeområderArtikkel: Publisert 19.10.2023-Sist endret 04.03.2026Logistikk i sykehus handler i stor grad om å tilrettelegge for hensiktsmessige og effektive transportmønstre, redusere gangavstander og lette tilgjengelighet og veifinning.Sengeområder i dag og i morgen1A Opphold, somatikk1A.9 NormalsengeområdeKunnskapsgrunnlagHensiktArtikkel: Publisert 23.11.2023-Sist endret 04.09.2024Forskningen viser også at dagslys påvirker liggetid. Pasienter med god tilgang til dagslys har kortere liggetid enn de med mindre liggetid.Avdelingskjøkken og spise- og oppholdsrom1A Opphold, somatikk1A.9 NormalsengeområdeKunnskapsgrunnlagUtforming på romnivå med anbefalingArtikkel: Publisert 19.10.2023-Sist endret 04.03.2026For mindre oppholdsplasser kan det planlegges med sittenisjer langs korridor, f.eks. i enden av en korridor med utsikt. Denne løsningen må avklares med brannrådgiver da korridorer er rømningsvei, og man ønsker minst mulig brennbare materialer i en rømningskorridor.Enkel- versus dobbeltkorridorløsning1A Opphold, somatikk1A.9 NormalsengeområdeKunnskapsgrunnlagOverordnet utforming av sengeområderArtikkel: Publisert 12.10.2023-Sist endret 07.11.2024Royal Papworth hospital, Cambridge, England, har en sirkulær form. Pasientrommene ligger både mot fasade og mot atrium. Bad er lagt mot ytre fasade. Det er god visuell kontakt fra korridor til sengerom og omvendt. Dørene kan åpnes slik at hele døråpningen blir fri for inntransport av tungt utstyr, seng med mye utstyr o.l.Samtalerom1A Opphold, somatikk1A.9 NormalsengeområdeKunnskapsgrunnlagUtforming på romnivå med anbefalingArtikkel: Publisert 13.10.2023-Sist endret 20.10.2025Barn som pårørende har krav på samtale før, under og etter innleggelse av den de er pårørende for. Barn kan være pårørende til foreldre, søsken osv.En studie av sengetun i tre sykehus1A Opphold, somatikk1A.9 NormalsengeområdeKunnskapsgrunnlagKunnskapsgrunnlagArtikkel: Publisert 03.11.2023-Sist endret 04.09.2024Sengeområdene for ulike fagområder er plassert i vingene fra den sentrale aksen, se figuren nedenfor. Andre relevante rom i sengeområder1A Opphold, somatikk1A.9 NormalsengeområdeKunnskapsgrunnlagUtforming på romnivå med anbefalingArtikkel: Publisert 19.10.2023-Sist endret 04.09.2024Videokonsultasjon med avansert teknologi kan tilrettelegges felles for hele sykehuset.Organisering av sengerom i et sengeområde1A Opphold, somatikk1A.9 NormalsengeområdeKunnskapsgrunnlagUtforming av sengeområder med anbefalingerArtikkel: Publisert 19.10.2023-Sist endret 28.04.2025Ifølge SINTEF rapport «« Sengetun», et brukbart konsept? En evaluering av planlegging og implementering av sengetunkonseptet » har gruppering av sengerom på 7-9 rom med arbeidsstasjon til hver gruppe vært positiv. Hensiktsmessig størrelse på sengetun, større nærhet til pasientene og korte gangavstander har bidratt til økt mulighet for observasjon av pasientene, tidlig intervensjon for å hindre uønskede hendelser og mer tid til pasientrelatert arbeid. Erfaringer hittil tilsier at størrelsen på sengetun med 7-10 sengerom rundt en arbeidsstasjon er en løsning som fungerer i praksis.Anbefalinger for sengeområder1A Opphold, somatikk1A.9 NormalsengeområdeKunnskapsgrunnlagUtforming av sengeområder med anbefalingerArtikkel: Publisert 03.11.2023-Sist endret 04.03.2026Betydningen av sengetunenes plassering kommer tydelig fram i rapporten Sengetun»-et brukbart konsept Rapporten konkluderer med at sykehus som har valgt bygningsmessige løsninger der det er brudd i sammenheng mellom sengetunene enten ved store fellesområder, trapp/heissjakter eller hjørne og vinkler mellom sengetun, har utfordringer bemanningsmessig, spesielt på kveld, natt og på helg. Sengeområder med tre sengetun på rad gir en løsning der man får en god balanse mellom desentral, gruppert løsning og et sammenhengende større område.Nisjer mellom korridor og sengerom1A Opphold, somatikk1A.9 NormalsengeområdeKunnskapsgrunnlagUtforming på romnivå med anbefalingArtikkel: Publisert 13.10.2023-Sist endret 04.03.2026Slike nisjer (forrom uten dør) reduserer i stor grad mulighet for oversikt og innsyn uten å gå inn i sengerommet, og vil ha klare ulemper i daglig drift. Alternative løsninger med å skifte til smitteregime inne i pasientrommet eller ute i korridor må drøftes.Føringer1A Opphold, somatikk1A.9 NormalsengeområdeKunnskapsgrunnlagKunnskapsgrunnlagArtikkel: Publisert 28.06.2024-Sist endret 04.09.2024Se egen temaside om lovverk og styrende dokumenter.Generelle sengeområder uavhengig av spesialitet1A Opphold, somatikk1A.9 NormalsengeområdeKunnskapsgrunnlagUtforming av sengeområder med anbefalingerArtikkel: Publisert 19.10.2023-Sist endret 01.12.2023De fleste nye prosjekter bygges som generelle og standardiserte sengeområder. Dette innebærer at sengeområder oppfattes som en felles og ikke fagspesifikk ressurs, og er generelt utformet. Hensikten er at de ulike fagområdene lett kan endre lokalisering og dimensjonering i framtiden. I et sykehus vil det være flere fagområder som ikke er så store at de fyller et helt sengeområde. Det blir viktig at den fysiske utformingen ikke låser størrelsen på en enhet. Skillet mellom den organisatoriske og den fysiske utformingen må kunne løsrives. Dette legger til rette for fleksibilitet i bruk av senger. Unntak kan være barneavdelinger, føde/barsel eller spesialenheter som for eksempel rehabiliteringsenheter med spinalenhet, infeksjonsavdelinger med mange isolat og lignende.Eksempler på utforming av intensivrom, sykehus i drift1A Opphold, somatikk1A.6 IntensivKunnskapsgrunnlagUtforming på romnivå med anbefalingerArtikkel: Publisert 17.06.2024-Sist endret 23.09.2024Eksemplene under er hentet fra sykehus i drift og sykehus under planlegging og bygging. Det er overveiende andel ensengsrom for intensiv i nye byggeprosjekter. Flere har valgt en «hybrid» løsning med lokalisering av to intensivrom sammen og med skyvedør mellom. Det er variasjon i hvor arbeidsplass for ansatte i intensivrommet er lokalisert og stor variasjon i glass- og skjermingsløsninger. Detaljene har stor betydning for god drift og utnyttelse av personalet.Eksempler på intensivrom i sykehus under planlegging/bygging1A Opphold, somatikk1A.6 IntensivKunnskapsgrunnlagUtforming på romnivå med anbefalingerArtikkel: Publisert 19.06.2024-Sist endret 01.07.2024Eksempler internasjonalt :Eksempler på utforming av overvåkingsrom1A Opphold, somatikk1A.6 IntensivKunnskapsgrunnlagUtforming på romnivå med anbefalingerArtikkel: Publisert 19.06.2024-Sist endret 01.07.2024I slike tilfeller blir det en avveiing på tvers av ulike ønsker og krav. Høyt prioritert bør oversikt, bemanning og smittevern komme.Intensiv- og overvåkingsenheten1A Opphold, somatikk1A.6 IntensivKunnskapsgrunnlagArtikkel: Publisert 07.07.2024-Sist endret 25.02.2026I intensiv- og overvåkingsområdet er man avhengig av at teknikk, IKT og utstyr fungerer tilfredsstillende og sikkert. Det stilles strenge krav til kapasitet og løsninger, og disse må planlegges slik at det understøtter den kliniske driften, og samtidig ikke hindrer funksjonaliteten. Dette beskrives nærmere i kapittel 3.7. Mer kunnskap om IKT-løsninger kan innhentes i Veileder IKT-tidligfase (2020) og IKT i Sykehusbyggprosjekter (2020) utarbeidet av Sykehusbygg HF. Smittevern og tilrettelegging for kohortisolering1A Opphold, somatikk1A.6 IntensivKunnskapsgrunnlagPrinsipper for utforming av intensiv- og overvåkingsområdeArtikkel: Publisert 06.06.2024-Sist endret 27.02.2026Kohortsoner som skal bygges ut (trekkspillfunksjon) vil være fordelaktig av hensyn til drift for eksempel intensivenhet mot postoperativ eller en overvåkningsenhet, eller mot et sengeområde. Under pandemien utnyttet Sykehuset Østfold Kalnes at sengeområdene er standardisert og oppbygd av sengetun. Infeksjonsmedisin som er plassert i enden av sykehusbygget, kunne utvide kohorten videre inn i nærmeste sengetun. Ifølge ansatte var dette en nyttig og verdifull erfaring med bygget (Rapport under utarbeiding: Erfaringer fra koronapandemien, Sykehusbygg HF).Intensivrommet1A Opphold, somatikk1A.6 IntensivKunnskapsgrunnlagUtforming på romnivå med anbefalingerArtikkel: Publisert 07.06.2024-Sist endret 04.03.2026Den nye intensivenheten i HUS (Helsinki universitetssykehus) har skyvedører på to sider rundt intensivsengen. Det blir i praksis et ensengsrom som kan åpnes helt opp ved behov. Arealet er relativt lite, og det er glass/frosting på alle sider.Dimensjonering av intensiv- og overvåkingsområder1A Opphold, somatikk1A.6 IntensivKunnskapsgrunnlagOverordnet planlegging intensiv- og overvåkingsområderArtikkel: Publisert 06.06.2024-Sist endret 04.03.2026I nye norske sykehusprosjekter tilstrebes generalisering og standardisering av disse enhetene for å bygge robuste områder som kan møte utviklingen innenfor medisin og teknologi, nye arbeidsprosesser og samarbeidsformer.Anbefalinger for intensiv- og overvåkingsområder1A Opphold, somatikk1A.6 IntensivKunnskapsgrunnlagUtforming på romnivå med anbefalingerArtikkel: Publisert 19.06.2024-Sist endret 04.03.2026Andre faktorer av betydning er:
Avledning reduserer stress – utsikt, farger, materialvalg og kunst
Bruk av naturmaterialer der det er egnet, gir ro
Rom med utforming som minner om «normale omgivelser», virker dempende i motsetning til rom med sterilt eller teknisk sykehuspreg.Løsningskonsepter for intensiv/overvåking1A Opphold, somatikk1A.6 IntensivKunnskapsgrunnlagPrinsipper for utforming av intensiv- og overvåkingsområdeArtikkel: Publisert 06.06.2024-Sist endret 06.11.2024Fleksibilitet og behov for framtidig vekst og utvidelse må vurderes og vektes.Utforming på romnivå med anbefalinger1A Opphold, somatikk1A.6 IntensivKunnskapsgrunnlagUtforming på romnivå med anbefalingerArtikkel: Publisert 07.08.2024-Sist endret 23.09.2024Det er utarbeidet standardrom med veiledende RFP og utstyrsliste for de fleste av rommene beskrevet i dette kapitlet, se Standardromkatalogen .Varelogistikk1A Opphold, somatikk1A.6 IntensivKunnskapsgrunnlagPrinsipper for utforming av intensiv- og overvåkingsområdeArtikkel: Publisert 06.06.2024-Sist endret 04.03.2026Medisinske gasser :
Intensivenheter har sentral tilførsel av medisinske gasser, men det er også behov for forsvarlig oppbevaring av gasskolber med oksygen. Dette i forbindelse med behov for oksygen ved transport av pasient til eksempelvis røntgen.Teknologi og IKT1A Opphold, somatikk1A.6 IntensivKunnskapsgrunnlagPrinsipper for utforming av intensiv- og overvåkingsområdeArtikkel: Publisert 06.06.2024-Sist endret 28.06.2024Intensiv- og overvåkingsområder har mye medisinsk teknisk utstyr som det er behov for å ha oversikt over. Sporingsteknologi kan spore utstyr om det er innenfor området eller sendt med pasientene til sengeområdene, og man unngår å bruke tid på leting.Prinsipper for utforming av intensiv- og overvåkingsområde1A Opphold, somatikk1A.6 IntensivKunnskapsgrunnlagPrinsipper for utforming av intensiv- og overvåkingsområdeArtikkel: Publisert 07.08.2024-Sist endret 24.09.2024Litteraturoppsummeringen og evalueringsresultater som framkommer i kapittel 5.3, er grunnlag for prinsipper for utforming av intensiv og overvåkingsområder.Overordnet planlegging intensiv- og overvåkingsområder1A Opphold, somatikk1A.6 IntensivKunnskapsgrunnlagOverordnet planlegging intensiv- og overvåkingsområderArtikkel: Publisert 07.08.2024-Sist endret 07.08.2024Med utgangspunkt i kunnskap fra forskning og evaluering, samt erfaringer fra drift av intensiv- og overvåkingsenheter vil man starte planleggingen. I tillegg er det føringer fra myndighetene gjennom lover, forskrifter og strategier som rammer inn prosjektet.LagerautomatiseringVarelogistikkForsyningsteknologierArtikkel: Publisert 31.03.2025-Sist endret 10.04.2025For automatiserte lagerløsninger må vektbelastninger utarbeides for å beregne punktbelasting (pr. kvm) og krav til gulv.Automatisert varetransport (AGV/AMR)VarelogistikkForsyningsteknologierArtikkel: Publisert 31.03.2025-Sist endret 18.02.2026For prosjekter som innfører AGV/AMR vil det vanligvis i forbindelse med optimalisering av design og verifikasjon av anleggets kapasitet være behov for å utarbeide en detaljert transportplan, med mer detaljert oversikt over tidsintervall for de aktuelle ulike transportene (f.eks. forbruksvarer, tøy, mat, sterilgods, avfall, legemidler osv.). Det bør legges til rette for en mest mulig balansert transportplan, uten for store «topper» i enkelte tidsintervall. Omfanget av transporter, driftstiden og balansen i planen har påvirkning på hvor mange AGV/AMR det er behov for. En detaljert transportplan kan være grunnlaget for en simulering som gjennomføres, som bidrag til å beslutte et endelig design og kapasitet av anlegget. Den detaljerte transportplanen vil være grunnlaget for den transportplanen som må legges inn i anleggets styringssystem. Tabellen nedenfor er et eksempel på en detaljert transportplan.Rørpost og enkeltrørsystemVarelogistikkForsyningsteknologierArtikkel: Publisert 31.03.2025-Sist endret 08.04.2025Nye SUS har et enkeltrørsystem for transport av prøverør fra varemottaket til analyselinja på laboratoriet. Dette er prøverør som leveres til Nye SUS fra eksternt beliggende enheter som f.eks. kommunehelsetjenesten.ForsyningsstrukturerVarelogistikkForsyningsstrukturerArtikkel: Publisert 31.03.2025-Sist endret 31.03.2025Alle helseregioner og helseforetak benytter IKT-løsninger til innkjøp, lagerhold, leveranser og fakturering. I en forsyningsstruktur er det behov for en IKT-løsning med felles standardiserte prosesser og felles masterdata (f.eks. vareregister). IKT-løsninger er ikke en del av omfanget i byggeprosjekter, men det er viktig å avklare nødvendige forutsetninger for IKT-løsninger for den forsyningsstrukturen som legges til grunn, og om det er leveranser knyttet til IKT-løsninger som forutsettes gjennomført i tillegg til byggeprosjektet.Avfallssug og tøysugVarelogistikkForsyningsteknologierArtikkel: Publisert 31.03.2025-Sist endret 10.04.2025For vurdering om tøysug som aktuell løsning, er det flere faktorer som må tas i betraktning:
Urent tøy kan raskt transporteres fra avdelingene
Leveranser av rent tøy skjer til avdelinger og garderobeområder. Når rent tøy er losset fra tøyvogn skal tom tøyvogn benyttes til oppsamling av urent tøy pakket i tøysekker. Med tøysug transporteres tomme vogner fra avdelingene til oppsamlingsområde for tøysekker i enden av tøysug-anlegget, hvor tøysekkene lastes i tøyvogner.
Dersom sykehuset har automatisert vogntransport skjer tøyleveranser til avdelingene med AGV/AMR. Med tøysug må AGV hente tomme tøyvogner på avdelingsnivå og transportere disse til oppsamlingsområde for tøysekker i enden av tøysug-anlegget. Dersom det ikke er tøysug, er en løsning å sette tomme tøyvogner i avfallsrommet, hvor skittentøysekker lastes i tøyvogna. Når tøyvogna er full settes den på AGV/AMR-stasjon og blir transportert til oppstilling i vare- og distribusjonssentral (eller avfallssentral/tøysetral hvis oppstilling av urent tøy planlegges til disse funksjonene). En løsning med tøysug medfører derfor ikke reduksjon av antall transporter av tøyvogner tur/retur med AGV/AMR
I garderobeområder benyttes tomme tøyvogner til oppsamling av urent personaltøy. Urent personaltøy transporteres da i tøyvogner, og ikke i tøysug.
Volumet av urent tøy i skittentøysekker er større sammenlignet med rent tøy som er flatpakket på tøyvogn. Tøysug, med retur av tomme vogner til oppsamlingsområde for tøysekker i enden av tøysug-anlegget, legger bedre til rette for å ha tilgjengelige tomme vogner på ett sted, sammenlignet med å ha tilgjengelige tomme vogner på avdelingsnivå (flere steder)
Størrelsen på redusert bemanningsbehov er først og fremst knyttet til transport av urent tøy, og derfor avhengig av om sykehuset har AGV/AMR eller ikke.
Noe redusert behov for arealer til oppsamling av urent tøy på avdelingsnivå
Forutsatt automatisk omlasting av urent tøy fra tøysug til tøyvogner er det bedringer knyttet til ergonomi/HMS, spesielt ved reduksjon av til dels tunge arbeidsoppgaverUtlevering og innlevering av personaltøyVarelogistikkForsyningsteknologierArtikkel: Publisert 31.03.2025-Sist endret 05.05.2025Erfaringene hos dem som har tatt dette systemet i bruk er positivt både for sykehuset og brukerne. Noen fordeler med forsyningsteknologier for utlevering og innlevering av tøy:
Økt service ovenfor brukere : oversikt over lagerbeholdning gir oversikt over hvilke artikler som det er behov for å fylle på som kan bidra til at ulike typer tøy/størrelser ikke går tom.
Reduksjon av svinn : Ved å registrere ut- og innlevering av tøy gir dette intensiv til å levere tilbake tøyet. Dette kan være med på å redusere at tøy blir gjenglemt og ikke blir levert inn igjen.
Reduksjon av tøy i omløp : Mulighet for å begrense uttak av tøy som fører til reduksjon av tøy i omløp. Tøyet holdes i sirkulasjon, og dette kan være med på å redusere det totale antallet plagg.GarderobeskapVarelogistikkForsyningsteknologierArtikkel: Publisert 31.03.2025-Sist endret 10.04.2025Vi ser at arealbruk er tilsvarende høyere med en løsning med personlige skap sammenlignet dynamiske skap. Noe av årsaken kan tillegges færre skap i en løsning med dynamiske skap, men det som er drivende for arealet er det totale garderobearealet hvor man må avsette areal til som skifteareal, WC, dusjer og tørkerom i en løsning med personlige garderobeskap.Prøvemottak for laboratorieprøverVarelogistikkForsyningsteknologierArtikkel: Publisert 31.03.2025-Sist endret 30.04.2025Som en komplementær del av den tekniske løsningen for mottak av lab-prøver er en modulær transportcontainer som skal ivareta automatisert håndtering i prøvemottaket samt sikre kvaliteten av prøvematerialet under transport med bl.a. sanntidsinformasjon om lokalisering, temperatur-overvåking mv. TransportvognerVarelogistikkForsyningsteknologierArtikkel: Publisert 31.03.2025-Sist endret 10.04.2025Det er ulike typer transportvogner som benyttes av forsyningsfunksjonene for leveranser til avdelingene. Planlegges det med automatisert vogntransport, har ulike AGV/AMR løsninger forskjellige krav til transportvogn. Ved en løsning hvor AGV/AMR kjører under vognen, og enter løfter vognen opp eller kobler den på AGV/AMR, vil de ulike løsningene har spesifikke krav til vognunderstell som må ivaretas ved anskaffelse av transportvogner. Grensesnitt mellom AGV/AMR og transportvogner må ivaretas spesielt i hvert prosjekt basert på valg av AGV/AMR løsning. I de enkelte prosjektene, uavhengig av manuell vogntransport eller automatisert vogntransport, må krav til chassis på vogner til ulike type varer (forbruksvarer, sterile flergangsutstyr, legemidler, tøy, mat, avfall) avklares og spesifiseres, da de ulike varetypene har forskjellige krav til utførelse av vogn. Transportvogner har også grensesnitt til automatisering i sterilsentral, nisjer til vognoppstilling og gjennomstikk til operasjon.