Anbefalinger

Viser en oppsummering av alle anbefalinger i kunnskapsgrunnlaget.

Anbefalinger: Arealnorm, Normalsengeområde somatikk

  • Sykehusbygg anbefaler en arealnorm på ca 36 kvm, med utgangspunkt i et sengeområde på 30 sengerom.
  • Dette kan gi 35 arbeids-/dokumentasjonsplasser i sengeområdet.

Anbefalinger: Størrelse, Normalsengeområde somatikk

  • Sykehusbygg anbefaler at sengeområdene tilpasses en gunstig driftsøkonomisk størrelse, og at området underdeles i sengetun.
  • Hvert tun bør bestå av ca. 8-10 sengerom med tilhørende støtteareal. Totalt 24-30 senger pr område.
  • Vi anbefaler samtidig at helseforetaket gjennomfører en egen analyse knyttet til driftsoptimal størrelse for å endelig definere størrelse.

Anbefalinger: Generelle sengeområder, Normalsengeområde Somatikk

Sykehusbygg anbefaler at normalsengeområder utformes likt og faguavhengig for å kunne sikre fleksibilitet i drift uten store ombygginger av arealene. Derimot må det vurderes om det er behov for flere dokumentasjonsplasser om sengeområder skal deles mellom flere fagområder.

Anbefaling: Soneinndeling av sengeområde, Somatikk

Sykehusbygg anbefaler å soneinndele sengeområdet i sengetun. Hvert sengetun bør bestå av

  • 8-10 sengerom
  • Desentrale arbeidsstasjoner
  • nærlager for tøy og forbruksvarer nært gruppen av sengerom

Anbefalinger: Driftsmodell for ensengsrom, Normalsengeområde somatikk

Ensengsrom anbefales ut fra hensyn til:

  • Pasientens integritet, respekt og verdighet, bevaring taushetsbelagt informasjon
  • Kunne ta imot besøk uavhengig av medpasient
  • Ro og nattesøvn
  • Smittevern, normalberedskap, utbrudd og epidemier
  • Reduksjon av risiko for feilmedisinering
  • Full fleksibilitet i kapasitetsutnyttelse og enklere innplassering av pasient i ledig seng
  • Gjennomføring av undervisning, undersøkelser og opplæring uten å måtte flytte pasient

Det er viktig å iverksette kompenserende tiltak for noen opplevde ulemper med ensengsrom. Dette gjelder særlig å opprettholde gode siktlinjer mellom pasient fra seng og ansatt i korridor, og å tilrettelegge for gode sosiale soner for pasienter utenfor sengerommet.

Anbefalinger: Siktlinjer, Normalsengeområde somatikk

Ivaretagelse av gode siktlinjer er avgjørende for å kunne utforme sengeområder som legger godt til rette for pasientsikkerhet og effektive arbeidsprosesser. Det bør legges til rette for

  • Rette korridorer uten vinkel for optimale siktlinjer, samarbeid og korte avstander
  • Gode siktlinjer til hodeende i pasientseng i sengerommet fra korridor
  • Siktlinjer til noen av sengerommene fra arbeidsstasjon
  • Siktlinjer til korridor fra arbeidsstasjoner
  • Gode siktlinjer mellom arbeidsstasjonene i sengeområdet.

Anbefalinger: Teknologi, Normalsengeområde somatikk

  • Teknologikonsept og driftsmodell bør utvikles parallellt gjennom planprosessen
  • Sengeområder bør dimensjoneres for økt bruk av mobile og digitale løsninger
  • Sengeområder bør understøtte både arbeid ved pasienten og arbeid ved arbeidsstasjoner
  • Teknologiske løsninger bør bidra til økt tid til pasientrettet arbeid, redusere unødvendige forflytninger og understøtte samhandling mellom profesjoner og tjenestenivåer.

Anbefalinger: Teamarbeid og kommunikasjon, Normalsengeområde somatikk

Sykehusbygg HF anbefaler at

  • det etableres tilstrekkelig kapasitet i arbeidsstasjoner, dokumentasjonsrom, møterom og pauserom. Dersom flere fagområder skal dele sengeområde er det sannsynlig at det vil være ekstra behov for dokumentasjonsplasser og økt kapasitet på pauserom
  • det bør etableres felles rom for personalet på tvers av tun
  • det etableres samtalerom for pårørendesamtaler og andre samtaler i tilknytning til sengeområdet

Anbefaling: Plassering av støtterom, sengeområde somatikk

  • Sentral plassering av støttefunksjoner (f.eks. medisinrom, desinfeksjonsrom, utstyrslager, kjøkken) i sengeområdet

Anbefalinger: Plassering av bad

Sykehusbygg HF anbefaler primært mellomliggende (nested) plassering av baderom i normalsengerom. Anbefalingen følger den samme avveiingen som ligger til grunn for valget av dobbeltkorridor: den ene løsningen som best balanserer driftsmessig effektivitet, pasientopplevd kvalitet og fremtidig fleksibilitet. Konkret gir plassering av bad mellom sengerom:

  • Gode siktlinjer fra korridor til pasient, slik at observasjon og responstid ivaretas uten å forutsette spesialdesignet skrå vegg.
  • Pasientens tilgang til dagslys og utsyn opprettholdes, fordi deler av yttervegg ikke okkuperes av baderommet.
  • Tilstrekkelig pårørendesone og rombredde for klinisk arbeid.
  • Kort gangavstand mellom seng og bad, som er sentralt for å redusere risiko for fall på «Seng-til-bad»-linjen.
  • Delte rørvegger og kostnadseffektivitet sammenlignet med ikke-speilvendte ensidige løsninger.
  • Effektiv arealbruk, der det ikke er behov for ekstra areal ved siden av bad, som ved bad mot korridor eller fasade
  • Fasong på baderommet gjør at det er mulig for personalet å bistå pasient fra begge sider av toalettet
  • Mellomliggende bad er godt egnet ved behov for koblede sengerom og lokal arbeidsstasjon, samtidig som bad til hvert pasientrom opprettholdes

Anbefalinger: Korridorløsning, Normalsengeområde somatikk

Dobbeltkorridor anbefales som hovedprinsipp for normalsengeområder.

Dette fordi løsningen:

  • Gir korte gangavstander og effektiv personalflyt ved store sengeområder
  • Gir fleksibilitet i plassering og bruk av støtterom og arbeidsstasjoner
  • Gir gode forutsetninger for logistikk, soneinndeling og smittevern
  • Støtter drift av større og mer komplekse sengeområder

Anbefalingen bygger på kunnskapsoversikten i kapittel 3, og er også i tråd med internasjonale designveiledere (FGI 2022; NHS England 2021; WHO Europe 2023).

Anbefalinger: Form på sengeområdet, Normalsengeområde somatikk

Valg av korridorløsning og bygningsform påvirker fotavtrykk, brutto-/nettoforhold og arealeffektivitet, og bør vurderes samlet tidlig i planleggingen, da det også er en nødvendig forutsetning for valg av tomt.

Sykehusbygg HF anbefaler for normalsengeområder en lineær struktur - en I-form uten brudd, med vertikalt knutepunkt plassert utenfor selve sengeområdet.

Dette innebærer at:

  • Sengeområdet organiseres som en sammenhengende, lineær struktur uten vinkler eller forskyvninger som bryter siktlinjene
  • Fellesfunksjoner, vertikal kommunikasjon og større støttearealer integreres ikke i selve sengeområdet, men plasseres slik at de ikke bryter sammenhengen mellom sengetunene
  • Sengetunene plasseres tett og i direkte sammenhengende forlengelse av hverandre, slik at det opprettholdes visuell kontakt og gode vilkår for samhandling mellom personalet
  • L-form bør velges bare når geometrien er gitt; sengetun bak en vinkel bør unngås.

Anbefalinger: Forrom kontakt- og dråpesmitte, Normalsengeområde somatikk

  • Forrommet må ha tilstrekkelig areal og må utformes slik at det er plass til å skille mellom uren og ren sone og til at to personer kan ta på eller av beskyttelsesutstyr samtidig, samt nok plass til oppbevaring av verneutstyr i skap og og dispenser for usterile hansker.
  • I forrommet monteres knagger for blant annet å kunne henge opp legefrakk eller smittefrakker, med god avstand mellom knaggene.
  • Forrommet utformes med frittstående servant, minst 1 meter fra annet fastmontert inventar. Smittevernfaglig bør fotocellestyrt servanter unngås. Servant plasseres i uren sone, nær ren sone.
  • Direkte siktlinje fra forrom til pasientens hodeende av seng er viktig. Dette ivaretas ved å etablere vindu i dør eller vegg fra forrom.
  • Det skal være mulig å observere pasient fra forrom selv når lys er delvis avslått i sengerommet. Dette forutsetter at lys i forrom manuelt kan dimmes ned.
  • Rommet utformes iht. Byggveileder smittevern.

Anbefalinger: Isolat kontakt- og dråpesmitte, Smittevern

Et vanlig isolat benyttes til pasienter med mikrober som enten smitter via kontakt- eller dråpesmitte.1,2 Behov for isolat er avhengig av om konseptet for sengeområder er ensengs- eller en kombinasjon av ensengs- og flersengsrom. Høyere andel flersengsrom medfører større behov for isolat.4 For å beregne antall isolat per pasientseng anbefales det å utføre en ROS analyse.

Anbefalinger:

  • Isolatet utformes som et vanlig sengerom, med tilhørende bad inkludert spyledekontaminator og forrom.
  • Forrom utformes uten behov for plass til forflytning av pasient mellom senger. Det anbefales ikke et felles forrom for to isolater.4
  • Et vanlig isolat har ingen spesielle krav til ventilasjon.1,3,4

Anbefalinger: Sengerom, Normalsengeområde Somatikk

  • Areal og utforming av sengerommet avhenger av plassering av bad. Dersom bad plasseres mot korridor er det behov for mer areal enn om man har mellomliggende bad.
  • 10% av alle sengerom skal ha universell utforming (UU).
  • Sengerommet må utformes slik at det er gode arbeidsforhold for 2-3 personer, med tilkomst for personal fra begge sider av sengen og ved hvilestol.
  • Rommet skal tilpasses rullestolbruk og andre hjelpemidler som for eksempel pasientløfter og medisinsk teknisk utstyr hvor foten av utstyret ofte krever gulvplass.
  • Gulvarealet rundt sengen skal kunne benyttes til ulike pleiefunksjoner og til å bruke ulike hjelpemidler. For å ha gode arbeidsforhold bør det være 150 cm fri gulvplass på hver langside av sengen.
  • Noen sengerom bør planlegges med større areal, med tanke på bariatriske pasienter eller pasienter med spesielle behov for ekstra utstyr. Disse rommene bør tilrettelegges med minst 200 cm fri gulvplass på hver langside av sengen.
  • Sengen bør kunne plasseres både ut i rommet med hodegjerdet nærmest sengeromskanal, men også med langsiden mot veggen, begge veier.
  • Horisontal sengeromskanal anbefales. Kan gi større fleksibilitet, lettere tilkomst for personalet og tilkomst fra begge sider.
  • Dersom det skal være takhengt pasientløfter, anbefales det at denne er gjennomgående mellom sengerom og bad.
  • Sengerom for barn må utformes slik at de oppfyller forskrift om barns rettigheter ved opphold i sykehus.
  • Sengerommet planlegges slik at god oversikt over pasient, sengerommet og bad ivaretas. Pasient skal se badedør fra seng, slik at er lett å orientere seg.
  • Sengerom bør planlegges med tanke på å redusere risiko for fall ved å ha best mulig gangbane uten hinder fra seng til bad.
  • Direkte siktlinje fra korridor til pasientens hodeende av senga er viktig. Dette ivaretas ved å etablere vindu i dør eller vegg. Dersom man velger dør uten glass, er det en fordel at døren kan stå i åpen stilling ved behov.
  • Skjermings- og innsynsmulighetene må være fleksible og kunne justeres manuelt både av pasient og ansatte, slik at graden av innsyn kan tilpasses situasjonen. Manuell skjerming av glass i/ved dør styres i hovedsak fra pasientrom, men det er en fordel dersom den kan overstyres av personale fra korridor.
  • Det skal være mulig å observere pasient fra korridor selv når lys er delvis avslått i sengerommet. Dette forutsetter at lys i korridor manuelt kan dimmes ned.
  • Det skal være plass for pasient å sitte i stol og spise.
  • Det skal være plass for pårørende i rommet, inklusive overnatting i enkelte sengerom. Utforming og areal kan avvike på sengerom for barn, hvor pårørende vil være tilstede i større grad.​
  • Sengerom skal ha en helende arkitektur med vekt på utsikt fra seng, god tilgang på dagslys og belysning tilpasset både pasienter og ansatte.
  • Brystningshøyden på vindu bør være slik at pasienten kan ligge i sengen og se ut av vinduet.
  • Samtidig som pasienten skal ha tilgang til dagslys og utsikt, skal det også tilrettelegges for å kunne mørklegge rommet og skjerme for innsyn, og det skal være mulig å åpne deler av vinduet
  • Løsning for å skjerme for innsyn må svare ut smittevernkrav. Dersom gardiner ønskes unngått, forutsetter dette at vindusareal er tilstrekkelig skjermet mot direkte solinnstråling og blending gjennom f.eks. utvendig solavskjerming, og at denne kan betjenes manuelt av pasienten fra sengen. Benyttes gardiner anbefales det innkjøp av ekstra sett, som kan benyttes når gardiner er til vask. Innvendig rullegardin med snortrekk er et annet alternativ.
  • Belysning må tilpasses de ulike behovene og arbeidsoppgavene som skal utføres i rommet.
  • Fendring av vegg bak seng for å beskytte vegg mot skader. I tillegg er dør, vegger ved dør og evt. glassfelt ved dør svært utsatt for skade ved sengetransport, og må beskyttes. Spesielt der baderommet er plassert mot korridor blir passasjen smalere for transport av pasientseng inn og ut av sengerom.
  • Det anbefales en-fløyet dør så lenge denne svarer ut forskriftskrav, med slagretning ut i korridor.
  • I sengerom for barn, eller der sengerom ikke er tilknyttet eget bad, skal det være servant. På de sengerommene som ikke skal ha servant, bør det settes av plass til fremtidig ettermontering av servant.
  • Av smittevernhensyn skal ikke evt. servant plasseres i pasientens akse mellom seng og bad. Servanten skal kun benyttes av ansatte, og skille mellom pasientsone og personalsone i sengerommet opprettholdes best dersom håndvasken er plassert mot dør til korridor. Servant plasseres med hensyn til smittevernfaglige vurderinger med minst en meter avstand til fastmontert inventar.
  • For sengeområder som ikke har servant på sengerom, anbefales gjennomføring av egen ROS-analyse for å avklare prosedyre ved smitte og for plassering av håndvasker for personalet i sengeområdet.
  • Plassering av hånddesinfeksjonsdispensere bør støtte god arbeidsflyt og fremme hyppig bruk. Plassering av dispenser i sengerommet defineres i samråd med ansvarlig for smittevern.

Anbefalinger: Isolat kontakt- og dråpesmitte, Normalsengeområde somatikk

  • Isolater for kontakt- og dråpesmitteisolering programmeres med utgangspunkt i standardrom for Sengerom, Normalsengeområde somatikk, med tilhørende forrom og bad inkludert spyledekontaminator.
  • For å ivareta smittevern i alle sengeområder anbefales det at en andel av sengerommene utformes som kontakt- og dråpesmitteisolat.
  • For å kunne vurdere omfanget av behov for isolater for kontakt- og dråpesmitteisolering, anbefales det å gjennomføre en risiko- og behovsvurdering. Se Byggveileder smittevern, kapittel 9: Isolat, for mer informasjon.
  • Det er hensiktsmessig å plassere isolat ved adkomst fra trapp/ heis med nærhet til desinfeksjonsrom, avfallsrom og arbeidsstasjoner.
  • Et vanlig isolat for kontakt- og dråpesmitteisolering har ingen spesielle krav til ventilasjon.
  • Direkte siktlinje fra forrom til pasientens hodeende av seng er viktig. Dette ivaretas ved å etablere vindu i dør eller vegg fra forrom.
  • Det skal være mulig å observere pasient fra forrom selv når lys er delvis avslått i sengerommet. Dette forutsetter at lys i forrom manuelt kan dimmes ned.
  • Overgang fra gulv til vegg utformes med hulkil for lettere renhold.
  • Det bør ikke være tekstilgardiner på isolat, der annen løsning for skjerming bør benyttes. Løsning for skjerming må kunne rengjøres og desinfiseres mellom hver pasient.
  • I isolater for barn og intensiv skal det være servant. På de sengerommene som ikke skal ha servant, bør det settes av plass til fremtidig ettermontering av servant.
  • Av smittevernhensyn skal ikke evt. servant plasseres i pasientens akse mellom seng og bad. Servanten skal kun benyttes av ansatte, og skille mellom pasientsone og personalsone i sengerommet opprettholdes best dersom håndvasken er plassert mot dør til korridor. Servant plasseres med hensyn til smittevernfaglige vurderinger med minst en meter avstand til fastmontert inventar.
  • Plassering av hånddesinfeksjonsdispensere bør støtte god arbeidsflyt og fremme hyppig bruk. Plassering av dispenser i sengerommet defineres i samråd med ansvarlig for smittevern.
  • Isolat for barn må utformes slik at de oppfyller forskrift om barns rettigheter ved opphold i sykehus.
  • Isolater i barneavdelinger skal dimensjoneres slik at det er plass til foreldre, da disse isoleres sammen med barnet. Det må være plass for seng til en voksen person.
  • Rommet utformes iht. Isolaeringsveilederen (FHI) og Byggveileder smittevern.

Anbefalinger: Bad, Normalsengeområde somatikk

  • Anbefalt størrelse for standard pasientbad er ca. 5m2, og ca. 6 m2 for større bad og bad tilknyttet isolat kontakt-/luftsmitte
  • Størrelsen og planløsningen skal være slik at det er fri gulvplass til snusirkel for rullestol foran toalettet.
  • Badet må utformes slik at det er plass til bistand fra 1-2 ansatte. Det skal være mulig å bistå pasient fra begge sider av toalettet. Minimum 0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalettet.
  • Det skal være mulig å bistå pasient fra begge sider av toalettet. Minimum 0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalettet.
  • Det skal videre hensyntas gode ergonomiske vilkår for personellet.
  • Toalett med lokk og uten skyllekant. Toalettet plasseres med minst 1,5 meter avstand til servant, benk og lignende.
  • Av smittevernhensyn anbefales frittstående håndvask, minst 1 meter fra annet fastmontert inventar (1,5m fra toalett)​.
  • Det skal være plass til å plassere noe utstyr/materiell på hylle, og uten at dette blir vått under dusjing.
  • Støttehåndtak skal plasseres med tanke på egenmestring og forhindring av fall, slik at pasienten blir mest mulig selvhjulpen og selv kan forflytte seg mellom WC, servant og dusj.
  • God belysning har også betydning for å forhindre fall.​
  • Gulvet og veggene skal ha synlig kontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig kontrast til gulvet og veggen.
  • Mulighet for bruk av elektriske artikler som barbermaskin, hårføner o.l. i sittehøyde ved servant. Stikkontakt ved speil må plasseres i en høyde som gjør den tilgjengelig for pasient.
  • Mulighet for oppbevaring av hygieneartikler.
  • Minst ett bad i et sengeområde dimensjoneres for multifunksjonshemmede pasienter med behov for store rullestoler, og som ev. må benytte dusjtralle.
  • I bad for multifunksjonshemmede skal det være gulvplass til pasientløfter, og takmontert pasientløfter gjennomgående fra sengerom bør vurderes.

Anbefalinger: Bad kontakt- og dråpesmitte, Normalsengeområde somatikk

  • Anbefalt størrelse for pasientbad tilknyttet isolat for kontakt- og dråpesmitte er ca. 6 m2.
  • Badet bør ha spyledekontaminator, som plasseres med god avstand (1m) til servant. For barneavdelinger kan behovet for spyledekontaminator på bad vurderes, der erfaring tilsier at denne blir lite brukt. Det bør vurderes om det er behov for gjennomgående spyledekontaminator til forrom. Det meste av dekontaminert utstyr lagres på bad og er pasientbundet, derfor må hensikten med en slik løsning beskrives.
  • Hylle eller skap til oppbevaring av dekontaminert utstyr plasseres hensiktsmessig i forhold til spyledekontaminator.
  • Rengjørings-/ desinfeksjonsmiddel oppbevares i låsbart skap.
  • Toalett med lokk og uten skyllekant. Toalettet plasseres med minst 1,5 meter avstand til servant, benk og lignende. Toaletter som kan heves/senkes/snus bør unngås.​
  • Av smittevernhensyn anbefales frittstående håndvask, minst 1 meter fra annet fastmontert inventar (1,5m fra toalett)​.
  • Mulighet for bruk av elektriske artikler som barbermaskin, hårføner o.l. i sittehøyde ved servant. Stikkontakt ved speil må plasseres i en høyde som gjør den tilgjengelig for pasient.
  • Speilet skal rekke så langt ned at sittende pasienter også kan benytte det.
  • Dusjen bør være hånddusj med veggfeste.
  • Overgang fra gulv til vegg utformes med hulkil for lettere renhold.
  • Størrelsen og planløsningen skal være slik at det er fri gulvplass til snusirkel for rullestol foran toalettet.
  • Badet må utformes slik at det er plass til bistand fra 1-2 ansatte. Det skal være mulig å bistå pasient fra begge sider av toalettet. Minimum 0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalettet.
  • Det skal videre hensyntas gode ergonomiske vilkår for personellet.
  • Det skal være mulig å bistå pasient fra begge sider av toalettet. Det skal videre hensyntas gode ergonomiske vilkår for personellet.
  • Det skal være plass til å plassere noe utstyr/materiell på hylle, og uten at dette blir vått under dusjing.
  • Støttehåndtak skal plasseres med tanke på egenmestring og forhindring av fall, slik at pasienten blir mest mulig selvhjulpen og selv kan forflytte seg mellom WC, servant og dusj.
  • God belysning har også betydning for å forhindre fall.​
  • Gulvet og veggene skal ha synlig kontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig kontrast til gulvet og veggen.
  • Badet skal være terskelfritt (framkommelighet) og uten dusjforheng (smittevern).
  • Rommet utformes iht. Isolaeringsveilederen (FHI) og Byggveileder smittevern.

Anbefalinger: Arbeidsstasjon, Normalsengeområde somatikk

Arbeidsstasjoner bør organiseres som en hybrid løsning med desentraliserte arbeidsstasjoner i tilknytning til sengetun kombinert med sentrale møte- og samarbeidsarenaer for personalet. Arbeidsstasjonen bør fungere som sengetunets naturlige kommunikasjons- og koordineringspunkt, med nærhet til pasientrom, forbruksvarer, tøy og andre daglig brukte funksjoner for å redusere gangavstander og støtte effektive arbeidsprosesser.

Arbeidsstasjonen bør utformes med en åpen ytre del og en skjermet indre del. Den ytre delen bør være lett synlig og tilgjengelig for pasienter, pårørende og ansatte, samt gi gode siktlinjer til korridor, sengerom og øvrige arbeidsstasjoner. I ytre arbeidsstasjon må det også tilrettelegges for dokumentasjons- og koordineringsarbeid. Den indre delen bør legge til rette for dokumentasjon, koordinering, telefon- og videokommunikasjon, taushetsbelagte samtaler og annet arbeid som krever konsentrasjon og skjerming. nntil arbeidsstasjonen er det nødvendig å etablere et stillerom for å kunne gjennomføre konfidensielle samtaler, videokonsultasjon mv.

Ved planlegging av arbeidsstasjoner bør det legges særlig vekt på:

  • nærhet mellom arbeidsstasjon, sengerom, nærlager og støtterom
  • gode siktlinjer til pasientrom, korridor og andre arbeidsstasjoner
  • dagslys og godt arbeidsmiljø med mulighet for regulerbar skjerming ved behov
  • tilstrekkelig kapasitet til dokumentasjonsarbeid for alle yrkesgrupper som arbeider i sengeområdet
  • tilrettelegging for kommunikasjon og samarbeid mellom ansatte på tvers av sengetun
  • fleksibilitet til å samle eller spre bemanningen etter belegg og driftssituasjon
  • hensiktsmessig integrasjon av arbeidsstasjonsnære funksjoner som medisintraller, farmasinisjer, nærlager, laderack, printere, skjermer, telefoner og eventuelle overvåkingsfunksjoner
  • universell utforming og tydelig henvendelsespunkt for pasienter og pårørende.

Evalueringer og forskning viser at arbeidsstasjoner fungerer best når de gir nærhet til pasientene samtidig som de understøtter kommunikasjon, oversikt og tverrfaglig samarbeid. Det er viktig å vektlegge dagslys, direkte eller indirekte, og gode siktlinjer fra arbeidsstasjon til korridorer og sengerom.

Anbefalinger: WC, Normalsengeområde somatikk

  • WC for personale bør plasseres slik at de reduserer gangtid og er tilpasset kohortinndeling
  • Antall toaletter bør baseres på antall ansatte og bruksmønster
  • Det skal være tilgjengelig HC‑toalett (WCHC) for ansatte.
  • I tillegg bør det etableres egne WC for besøkende i sengeområdet.
  • Hovedregelen er at toaletter skal være kjønnsdelte, og at toaletter for ansatte normalt ikke deles med pasienter og besøkende

Anbefalinger: Pauserom, Normalsengeområde somatikk

  • Sykehusbygg anbefaler gode romslige pausearealer som er utformet i tråd med arbeidsplassforskriften
  • Pauserom bør plasseres nært personalets arbeidsområde
  • Pauserommet må innredes slik at de også kan benyttes for rekreasjon og pauser ved 12-timersvakter
  • Det er vanlig å planlegge tekjøkken inn i pauserom

Anbefalinger: Ekspedisjon, Normalsengeområde Somatikk

  • Behovet for ekspedisjon eller en annen type henvendelsespunkt må vurderes
  • Det anbefales å plassere ekspedisjonene ved inngangspartiet til sengeområdet
  • Arbeidsstasjoner i sengetun bør ikke inneha en funksjon som ekspedisjon i tillegg
  • Størrelsen på ekspedisjonen må planlegges i henhold til antall ansatte som skal jobbe der og type arbeidsoppgaver som skal utføres
  • Ekspedisjonene bør planlegges åpne og imøtekommende, og samtidig gi mulighet til å utføre konsentrasjonskrevende arbeid, for eksempel med et lukket rom bak eller ved siden av.

Anbefalinger: Medisinrom, sengeområder somatikk

  • Det er viktig å avklare driftsmodell for legemiddelforsyning og legemiddelhåndtering som skal legges til grunn slik at medisinrommet planlegges og dimensjoneres i samsvar med dette.
  • Størrelse og antall medisinrom må tilpasses driftsmodell for legemiddelforsyning og legemiddelhåndtering, og evt. bruk av noen spesielt plasskrevende typer medisiner, samt antall og kategori pasienter som skal betjenes.
  • Planlegges det bruk og oppbevaring av halvfabrikata antibiotika på medisinrom, må størrelsen øke pga. behov for lagring av væsker. Tilsvarende gjelder dersom det er behov for mye intravenøs væske.
  • Plassering av medisinrom skal vurderes med hensyn til gangavstand.
  • Det må planlegges areal for oppbevaring av medisintraller/mobile arbeidsstasjoner inne i medisinrommet i forbindelse med opplegg av legemidler i skuffene. Antall traller i samtidighet må kartlegges.
  • Det må avsettes plass for ulike avfallsfraksjoner inne i rommet.
  • Det må vurderes behov for plass til oppbevaring av ernæringspakker.

Anbefalinger: Desinfeksjonsrom, Normalsengeområde somatikk

  • Det bør etableres toromsløsning for å klare å skille tydelig på ren og uren sone
  • Prinsipper for arbeidsflyt, smittevern, miljø/bærekraft og beredskap skal ligge til grunn for utforming, innredning og areal
  • Tidlig i planleggingsprosessen må det avklares hvilke oppgaver som skal utføres på desinfeksjonsrommet
  • Det må besluttes hvor mange sengerom ett desinfeksjonsrom skal betjene. Det anbefales ett desinfeksjonsrom per ett til to sengetun, avhengig av avstand mellom tun, og bruk av desinfeksjonsrommet
  • I valg av antall og plassering av desinfeksjonsrom skal det vurderes om sengeområde kan brukes som kohort
  • Beslutning om omfang av flergangsutstyr har innvirkning på størrelse på rom
  • Plassering av desinfeksjonsrom avhenger av antall og kohortinndeling. Hensynta gangavstander.

Anbefalinger: Lager rent og Lager tøy, Normalsengeområde somatikk

  • Lagerstrukturen for forbruksvarer og tøy bør tilpasses sykehusets driftsmodell, arealrammer og romprogram. Ved valg av løsning bør det legges vekt på å sikre både god tilgjengelighet for helsepersonell og en effektiv forsyningslogikk.
  • Utformingen av lagerrom må sikre god løsning med plassering av skap og reoler med gangsoner. Rektangulære lagerrom med skap og reoler på vegg er mere arealeffektive sammenlignet med kvadratiske lagerrom.
  • Lagerstyringsprinsippet 2-kammer løsning (tom-full) legger spesielt til rette for effektive bestillingsrutiner. Se beskrivelse av forsyningskonsepter.

Anbefalinger: Lager utstyr, normalsengeområde

  • I planlegging av lager utstyr må avklares hvilket utstyr det er behov for å ha i nærheten av sengerom, og hvor ofte dette utstyret brukes. Dette er av betydning for plassering av lager.
  • Det bør også gjøres avklaringer rundt hvilket utstyr som ikke brukes ofte, men som det er en fordel å oppbevare nært sengeområdet. Det kan vurderes å planlegge flere rom for oppbevaring av utstyr for sengeområdene, for eksempel ett stort felles utstyrslager for utstyr som benyttes sjelden, og mindre utstyrslager i sengeområdene. Hensynet til driftseffektivitet må uansett vektlegges.
  • Utstyrslagerets størrelse og utforming må ta høyde for arealkrevende utstyr, lagret på gulv. Smale rom anbefales ikke. Gulvmerking som viser oppstillingsplasser for utstyr og gangsoner kan være en løsning for å skape ryddighet og legger til rette for effektiv tilgang til utstyr.

Anbefalinger: Avfallsrom, Normalsengeområde somatikk

  • Avfallsrom bør plasseres nær heis for videre transport.

Anbefalinger: Samtalerom, Normalsengeområde somatikk

Det bør etableres samtalerom i alle sengeområder.

Anbefalinger: Avdelingskjøkken med spise-/oppholdsrom, Normalsengeområde somatikk

  • Valg av driftsmodell og serveringsform for matforsyning og derav forutsetning for å planlegge avdelingskjøkken og spis-/oppholdsrom med riktig utstyr må på plass før disse rommene utformes.
  • Det bør tilstrebes å unngå lange avstander mellom avdelingskjøkkenet og spis-/oppholdsrom og sengerommene.
  • Avhengig av avstand til avdelingskjøkken bør det vurderes om det er behov for nisjer for serveringstraller og lokale drikkestasjoner.
  • Møbler og innredning må tilpasses pasienters behov for plass til hjelpemidler rundt møblene, og at møblene er lette å sette seg i og behagelige å sitte på

Anbefalinger: Oppholdssone og ventesone for inn-/utskrivning, Normalsengeområde somatikk

  • Etablere oppholds- og ventesone for inn-/utskrivning i sengeområdet, i tillegg til spiserom

Anbefalinger: Sikkerhet i normalsengeområde

  • Løsninger utformes slik at ansatte lett kan se hverandre, og raskt kan bistå hverandre dersom det oppstår truende situasjoner.
  • Løsning for personalarm og sonekontroll bør vurderes som en del av prosjektets sikringsrisikoanalyse