Digitalisering og teknologisk utvikling preger i økende grad organisering, samhandling og arbeidsprosesser i moderne sykehus, med særlig høye krav til pålitelighet og driftssikkerhet i akuttmottak. Effektiv drift, høy pasientsikkerhet og fleksibel pasientflyt forutsetter velfungerende tekniske installasjoner, robust IKT-infrastruktur og hensiktsmessig bruk av medisinskteknisk utstyr.
Planlegging av tekniske løsninger og IKT i akuttmottak skal bygge på nasjonale og regionale retningslinjer, samt gjennomføres i tett samarbeid med helsepersonell for å sikre funksjonell tilpasning, brukervennlighet og gode arbeidsprosesser. Planene må oppdateres løpende i takt med den teknologiske utviklingen, og det er særlig viktig å ivareta dette ved etablering og ombygging av akuttmottak.
Digital samhandling og sensorteknologi
Samhandling mellom akuttmottak, øvrige sykehusavdelinger og eksterne aktører blir mer effektiv gjennom digital informasjonsutveksling, virtuelle løsninger og moderne sensorteknologi (eksempel St. Olavs hospital HF). Slike systemer kan gi trygg pasientovervåking, bedre beslutningsstøtte og bidrar til å forenkle både kliniske prosesser og logistikk.
Spesialrom som luftsmitteisolat, rom for bildediagnostikk og hybride operasjonsstuer stiller særskilte krav til teknisk infrastruktur, integrasjoner og kapasitet. Slike funksjoner krever tidlig og tett involvering av teknikk- og IKT-kompetanse, fordi tekniske rammer i stor grad legger føringer for hvordan pasient-, personell- og vareflyt kan organiseres.
Digitale prosesser og KI i fremtidens akuttmottak
Fremtidens akuttmottak må i økende grad utformes med utgangspunkt i digitale prosesser og arbeidsflyt, ikke bare tradisjonelle romprogram og fysiske pasientstrømmer. Teknologi og kunstig intelligens flytter arbeidsoppgaver fra manuelle skrankerutiner og papirbasert registrering til pasientstyrt selvregistrering, digital beslutningsstøtte og mer automatisert dokumentasjon.
Ankomstsonen forventes å inneholde flere digitale selvinnsjekkspunkter med tydelig digital veiledning, noe som kan redusere behovet for tradisjonelle, bemannede skranker. Dette forutsetter gjennomtenkt plassering, tilstrekkelig skjerming og tilstedeværelse av personell som kan bistå pasienter med begrenset digital kompetanse eller særlige behov.
Triage og overvåkning
Triage- og vurderingsrom må dimensjoneres og utstyres for bruk av KI-baserte verktøy, sanntidsdata, skåringssystemer og integrasjon mot prehospital informasjon. Det innebærer krav til stabil nettverkstilgang, gode skjermløsninger, ergonomiske arbeidsplasser og tydelige visuelle oversiktspunkter som understøtter rask og sikker prioritering.
Observasjons- og behandlingsområder bør tilrettelegges for trådløs overvåkning, sensorteknologi og sentralisert alarmhåndtering. Dette krever god teknisk infrastruktur, men også arkitektoniske løsninger som sikrer siktlinjer mellom personalstasjoner og pasienter, korte avstander og mulighet for rask respons.
Dokumentasjon, arbeidsmiljø og fleksibilitet
Økt bruk av talegjenkjenning og KI-støttet dokumentasjon stiller krav til behandlingsrom med gode akustiske forhold og ivaretakelse av personvern. Det vil samtidig være behov for stille arbeidsplasser der personell kan kvalitetssikre, ferdigstille og reflektere rundt klinisk dokumentasjon og beslutninger.
Planløsningen i akuttmottaket bør være fleksibel og modulær, slik at nye digitale verktøy og KI-løsninger kan innføres, utprøves og skaleres uten omfattende bygningsmessige endringer.
God og framtidsrettet planlegging av tekniske og digitale løsninger er avgjørende for sikker pasientbehandling, et godt arbeidsmiljø for personell og effektiv pasient- og vareflyt, både på kort og lang sikt.
Det vises for øvrig til Veileder IKT tidligfase fra Sykehusbygg HF.