Soneinndeling er et sentralt tema i utformingen av akuttmottak, særlig ved større sykehus. Formålet med soneinndeling er å optimalisere logistikk, arbeidsflyt og pasientsikkerhet. Behovet og effekten av soneinndeling avhenger av sykehusets størrelse, pasientgrunnlag og bemanningsressurser. Det er derfor nødvendig å drøfte både fordeler og utfordringer ved denne organiseringsmodellen ved planlegging av akuttmottak.
Eksemplene fra Haukeland, Malmö og Linköping illustrerer hvordan soneinndeling kan realiseres i praksis. Ved Haukeland skaper man tydelige soner for ulike akuttgrader, med egne områder for traume-/akuttpasienter, triagering og mottak. Fysisk nærhet mellom relevante funksjoner, som røntgen og akuttrom, understøtter rask pasientflyt og tett samarbeid mellom fagpersonell.
Akuttmottaket i Malmö er bygget opp med et triagebasert sonesystem hvor teamene jobber innenfor en sone pr. vakt. Dette legger til rette for at de ansatte opplever god oversikt og kommunikasjon i sitt team, samtidig som den sentrale plasseringen av lege og koordinerende sykepleier bidrar til effektiv samhandling og styring av prosesser.
Ved akuttmottaket Malmö har man flere mottakssoner. På ubekvemme vakter som kveld, natt og helgedager stenges en sone ned for å redusere bemanning.
I Linköping har man mulighet for å tilpasse modulene ved for eksempel masseskadehendelser, og kan etablere fysisk separasjon av pasientgrupper. Dette er et tydelig eksempel på hvordan fleksibel soneinndeling også gir økt sikkerhet ved ekstraordinære hendelser, som pandemi, masseskader eller spesielle behov for separasjon mellom ulike grupper, slik som ved gjengkriminalitet.
Erfaringer fra St. Olav som drifter sitt akuttmottak over to etasjer, viser at arealfordeling spiller en sentral rolle for effektiv drift. Det er en klar oppfatning at akuttmottak bør ligge samlet på ett plan for å unngå ressurs- og tidskrevende forflytning mellom etasjer. Erfaringene fra St. Olav viser også at lysgårder i akuttmottak medfører vinkler og hjørner som hemmer oversikt og samhandling.
Samlet sett tilsier erfaringene at soneinndeling i akuttmottak er lite aktuelt for mindre sykehus. På grunn av blant annet lavere pasientvolum og mindre kompleksitet i pasientflyten, er det ofte verken hensiktsmessig eller nødvendig å innføre en soneinndeling. Ved mindre sykehus vil samlokalisering eller nærhet til observasjonsposter kunne gi driftsfordeler.
I større sykehus med komplekse pasientstrømmer og omfattende logistiske utfordringer peker erfaringene mot at soneinndeling gir klare fordeler. Store akuttmottak har behov for mer strukturert pasienthåndtering for å sikre at pasientene får riktig behandling til riktig tid, noe som bidrar til økt pasientsikkerhet. Det trekkes frem at soneinndeling som et tiltak som kan bidra til bedre arbeidsflyt og mer effektiv ressursutnyttelse.
Et velfungerende soneinndelt akuttmottak kan også bidra til å redusere kryssende trafikk mellom pasienter med ulik hastegrad. Dette kan også ha betydning både for infeksjonshåndtering, ved f.eks. smittefare, og for å unngå uønsket kontakt mellom ulike pasientgrupper, noe som er relevant ved innleggelser i forbindelse med eksempelvis voldshendelser.