Anbefalinger

Viser en oppsummering av alle anbefalinger i temasiden.

Anbefalinger: Isolat kontakt- og dråpesmitte, Smittevern

Et vanlig isolat benyttes til pasienter med mikrober som enten smitter via kontakt- eller dråpesmitte.1,2 Behov for isolat er avhengig av om konseptet for sengeområder er ensengs- eller en kombinasjon av ensengs- og flersengsrom. Høyere andel flersengsrom medfører større behov for isolat.4 For å beregne antall isolat per pasientseng anbefales det å utføre en ROS analyse.

Anbefalinger:

  • Isolatet utformes som et vanlig sengerom, med tilhørende bad inkludert spyledekontaminator og forrom.
  • Forrom utformes uten behov for plass til forflytning av pasient mellom senger. Det anbefales ikke et felles forrom for to isolater.4
  • Et vanlig isolat har ingen spesielle krav til ventilasjon.1,3,4

Anbefalinger: Sanitæranlegg, legionella og vannbårne mikroorganismer

Oppsummering av anbefalinger for sanitæranlegg og forebygging av Legionella og andre vannbårne mikroorganismer.

  • Det anbefales at det nedsettes en multidisiplinær gruppe med nøkkelpersonell som innehar kompetanse innen smittevern, vann og avløpssystemer i prosjektinnrammingen.5,13,17
  • Vurder filtrering av inntak på vann på tappepunktet med filter på 0.2 μm i avdelinger med svært sårbare pasienter, for å eliminere bakteriell kontaminering av vanninntaket.3,13 Inntaksfilter bør ha en filtrering på 90–100 µm som minimum, eventuelt finere filtrering vurderes. Systemet bør ha automatisk tilbakespyling med differansetrykkstyring og/eller tidsintervall. Man må sikre redundans og overvåking for å sikre kontinuerlig drift og sikkerhet. Dette skal være i samsvar med Drikkevannsforskriften og krav til Legionellaforebygging.9,15
  • Forebygg stagnasjon i vannsystemet og sørge for god gjennomstrømming av vann. Blindrør, blokkerte avløpsrør og lekkasjer fra avløpsrør medfører en risiko for etablering av biofilm.3,5,13,15,17 Det er viktig at færrest mulig rom er koblet sammen via samme avløpsrør, og flere stammer bør etableres. Færre horisontale rør vil redusere muligheten for tilstopping i rørene.
  • Forsyning av vann i ledningsnettet bør sørge for at systemet utformes med tanke på følgende:4,5,8,13,15
    • Varmtvann- og kaldtvannsystemene må holdes adskilt, og rør må være isolert. Isolasjon av varmtvannsrør er energieffektivt, og bidrar til å opprettholde en stabil temperatur som igjen minsker risikoen for bakterievekst.
    • Reguleringsventiler bør sitte direkte på armatur.
    • Fiberpakninger, naturgummi, hamp og linfrøoljebaserte tetteprodukter bør unngås i både kaldt- og varmtvannsanlegg fordi disse kan fremme biofilmdannelse, og har porøse eller organiske egenskaper som gjør dem vanskelige å rengjøre og desinfisere effektivt.
    • Det leveres kaldt vann til alle uttak med en temperaturøkning på maksimalt 2°C over vanninntaket i byggene. Kaldtvannstemperatur i anlegges skal være under 20°C.
    • Anbefalt temperatur er minst 70 °C i bereder/varmtvannsbeholder og minst 60 °C på tappepunktet, innen ett minutt etter at kranen er åpnet. For å kunne sjokkbehandle tappepunkter i anlegg forutsetter at varmeveksleren må kunne reguleres, slik at temperaturen kan bli over 70 °C på tappested.
    • Fordelerskap bør monteres som separate skap for kaldtvann og varmtvann.
    • Tilrettelegge for, eller vurdere å installere temperaturfølere på strategiske steder. Dette kan avdekke feil/mangler i varmtvannsanlegg.
    • Oppvarming til over 65°C for så å blande inn kaldt vann med en blandeventil anbefales ikke, siden det kan medføre vekst av bakterier, spesielt hvis det er problemer med blandeventilen.
    • Termostatstyrte blandebatterier bør ikke betjene flere tappesteder. Dersom dette installeres, må rørene som det blandede vannet renner gjennom, være så korte som overhodet mulig.
    • Lange strekk med enkle rør uten sirkulasjon bør unngås.
    • Vurder behov for alternativ vannbehandling utover termisk kontroll. Dette krever teknisk og fysisk tilrettelegging for bruk av vannbehandling, og bør beskrives i prosjekteringen. Alternativ vannbehandling krever at det tilrettelegges systemer for å dosere og kontrollere virkningen på de riktige stedene, og å foreta regelmessig kontroller.
  • Kontrollprogram bør beskrives, og oppfølgingen av programmet bør dokumenteres.
  • Unngå bruk av plastmaterialer som kan utgjøre næring for bakteriene. Plastbelagte rør med for eksempel med indre kjerne av kobber eller rustfritt stål bør vurderes.16
  • Det anbefales blandebatteri med laminær stråle i kliniske areal.13
  • Drikkevannfontener anbefales ikke i kliniske areal.3
  • Det anbefales vannsystemer som tilrettelegger for rengjøring og desinfeksjon.15,18
  • Ved valg av innvendig sanitæranlegg som servant, toalett, dusj og badekar, anbefales følgende:
    Servant
    • Servant bør være uten bunnpropp og overvannsventil. Avløp plasseres i bakkant av servant eller at aramturets plassering sikrer at vannstrålen ikke direkte treffer bunnventilen slik at vannet ledes bort raskt, og vannstrålen aldri treffer bunnventilen direkte. Det bør være vegghengt blandebatteri, som er festet på et panel som kan gi tilgang til rørene for tilførsel og avløp. Det bør ikke være mulig å oppbevare gjenstander på eller under selve servant.3,5,10,14,19
    • Servant bør være tilstrekkelig stor og riktig utformet for å hindre søl/sprut ved håndvask.4,10,14,17,19
    • Servant bør være veggmontert (vanntett mellom servant og vegg).8,19
    • Servant bør ha dekkplate som dekker vegg bak og rundt servant, uten flater rundt servant som kan benyttes til lagring.2,8,14,17
    • Servant plasseres med fri klaring fra andre overflater/utstyr med minst én meter (sprutsone). 2,14
    • Antall servanter bør reduseres, men bør sikre arbeidsflyten for de ansatte.2,3,4,5 På rom med forrom eller sluse med servant og tilknyttet bad med servant, er det ikke behov for servant på rommet. På rom med egne bad med servant, bør det ikke være behov for servant på pasientrommet.
    • I intensivrom bør det vurderes om det skal være servant inne på selve intensivrommet, dersom det er bad tilknyttet sengerommet.11,12 Servant inne på intensivrommet, plasseres med lengst mulig avstand fra seng og fastmontert inventar, eller bygges inn.
    • Tilleggskrav for særlige forhold for vasker (kum) forbeholdt ansatte i laboratorier, desinfeksjonsrom, postkjøkken, kirurgisk håndvasker og lignende, anbefales det stive rør fremfor fleksible slanger13, samt unngå hev og senk funksjon for installasjoner med vask.
    • Det bør som hovedregel ikke benyttes termostatstyrte blandebatterier, og når disse må brukes for beskyttelse mot skålding, skal temperaturreguleringen være trykkstyrt (type 3).
    • Fotocellestyrt (berøringsfri) armatur bør ikke benyttes.2,14,19 Fotocellestyrt armatur benyttes kun der det er forskriftskrav eller av andre særlige grunner bør prioriteres. Dersom fotocellestyrt armatur benyttes, bør den være lett å demontere og rengjøre, ha korte rørføringer, regelmessig spyles og samt at det foreligger en plan for vedlikehold.
      Toalett
    • Toalett bør ha lokk og være uten skyllekant. Toalett plasseres i rommet slik at det ikke er fare for sprut til andre rene overflater som servant, benk og lignende ved spyling3 Det vil si minst 1,5 meter.2,4,5,10 Toaletter som kan heves/senkes/snus er svært vanskelige å holde rene og bør unngås.
      Dusj/badekar
    • Bad med dusj bør ha kort dusjslange som ikke kan nå ned til gulvet og som enkelt kan rengjøres eller ha en veggfestet dusj (dusjpanel). Dusjhode bør ikke være areosoldannende, dvs. dusjhoder som gir samlet vannstråle og har lavt trykk.
    • Unngå bruk av fleksible slanger i dusj.5,15
    • Det bør være tilstrekkelig fall til avløp, slik at vann renner unna.4 Avløpet plasseres inn mot vegg, og slik at pasienten ikke står på avløpet under dusjing.17 Separate håndholdte dusjer integrert i toalett unngås.
    • Vurder om man kan redusere antall bad med dusj, og erstatte dette med toalett med servant.2,4,5
    • Sykehus bør ha færrest mulige badekar, men kan vurderes for fødeavdelinger. Hev- og senkbare badekar bør unngås, men hvis de skal brukes bør konstruksjonen risikovurderes. Badekaret bør ha glatt overflate med minst mulig brutte flater og ha tilkomst for å rengjøre bak (mot vegg). Badekaret bør være frittstående, fastmontert, samt ha tilstrekkelig med høyde under for rengjøring. Alle slanger for avløp bør kunne demonteres for rengjøring og desinfisering eller byttes mellom hver pasient. Unngå bruk av fleksible slanger. Badekaret bør tåle rengjøring og desinfeksjon.8
    • Nøddusj bør bare plasseres der det er behov for dusjing av hele eller større deler av kroppen. Nøddusj har dusjhode som ikke er areosoldannende og bør ikke være integrert i servanten. Øyedusj kan erstattes av engangsflasker. Unngå bruk av fleksible slanger.14,15
  • Installasjoner og anlegg
    • Installasjoner prosjekteres og utføres slik at god helse ivaretas ved at det velges produkter som ikke avgir stoffer som kan forringe kvaliteten på drikkevannet eller medføre helsefare.15,16
    • Det tilrettelegges for fysisk inspeksjon, vedlikehold og renhold av f.eks. dreneringsventiler i bunn av beredere.15
  • Før programmering av armaturer og prosjektert anlegg, gjennomføres en risikovurdering der det foretas en kartlegging over planlagt vannforsyning. I planleggingen bør personer med smittevernkompetanse, personell fra aktuelt område, prosjekterende VVS og teknisk driftspersonell fra HF/ sykehus inngå.5,15
  • Det skal utføres en risikovurdering knyttet til vannsystemet, og denne skal inneholde:15
    • Tappepunkter som kan spre aerosol.
    • Andre tappepunkter.
    • Tappepunkter med konstant temperatur.
    • Tappepunkter som benyttes sjeldnere enn en gang/uke.
    • Blindledninger eller andre soner hvor vann kan bli stående.
    • Temperaturer i varmt- og kaldtvannssystemene, inkludert temperaturer i foroppvarmingstanker/-beredere som brukes for å utnytte overskuddsvarme, og «back-up-beredere».
    • Brukerhyppighet av tappepunkter, ansatte og pasienter.
    • Eksisterende drifts- og vedlikeholdsrutiner.

NB: Legionellaveilederen15 oppsummerer alle elementer som inngår i risikovurderingen.

  • Ved produksjon av VVS-utstyr til sykehus bør komponentene ikke testes med vann på fabrikk, for å unngå risiko for mikrobiell kontaminering. Før installasjon av vannsystemer må alle deler og tilbehør inspiseres nøye for å sikre at emballasjen er intakt, og at komponentene er tørre, rene og uten feil. Under installasjonsfasen bør det gjennomføres regelmessige kontroller av vannsystemene for å avdekke eventuelle avvik tidlig.5 I tillegg er det avgjørende å sikre tilstrekkelig kompetanse og opplæring av VVS-personell, slik at risikoreduserende tiltak blir korrekt forstått og implementert.
  • Vannsystemet fylles med vann så nært inntil oppstart av drift som mulig, og sirkulasjon av vann skal sikres for å forebygge oppvekst av Legionella og andre mikroorganismer i vannsystemet.4,5,13,15 Om mulig bør tetthetsprøving gjennomføres ved bruk av luft. Anlegget bør ikke fylles med vann før inntaksfiltre og vannrensesystem er på plass, og det bør gjennomføres spyling av alle tappepunkter jevnlig i byggefasen. Dusjslanger kobles ikke til før oppstart av drift av sykehus.
  • Før overtagelse av varmt- og kaldtvannssystemet utføres en desinfeksjon.13
  • Det må utarbeides dokumenter som beskriver:15,16
    • Hoved- og sekundærsystemer, inkludert vanninntak, sirkulasjonsledninger, stammer og endeledninger.
    • Tekniske komponenter som ventiler, pumper, trykktanker og øvrige enheter som er viktige for vanntransport og lagring.
    • Rørføringer, med tydelig angivelse av hvilke rør som transporterer varmtvann, kaldtvann, blandet vann, samt strømningsretning.
    • Varmtvannsproduksjon, inkludert varmtvannsberedere, forvarmeberedere, akkumulatortanker, sisterner og varmevekslere.
    • Dokumentasjon, i form av oppdaterte og korrekte tegninger og skisser, skal være tilgjengelig og ajourført.

Smittevernmatrise knyttet til Sanitæranlegg og forebygging av Legionella og andre vannbårne mikroorganismer
Standardromkatalogen vil inneholde henvisning til klassifiseringsnivå for hvert enkelt rom, og ytterligere spesifikasjoner ved behov. Se smittevernmaterise om bygningsmessige krav, generelle krav til overflater og utførelse og varme, vann og sanitær (VVS).

Anbefalinger: Fasiliteter for håndhygiene, Smittevern

Oppsummering av anbefalinger for utforming og plassering av fasiliteter for håndhygiene.

  • Servanten bør være uten bunnpropp og overvannsventil, der bunnventil er plassert i bakkant eller aramturets plassering sikrer at vannstrålen ikke direkte treffer bunnventilen. Dette sikrer effektiv bortledning av vann og reduserer aerosolisering av avløpsvann.1,3,4,6,10,11
  • Servanten plasseres med minimum én meter fri klaring rundt servanten, definert som sprutsone. Alternativt kan det monteres fysisk barriere, som vegg eller skjerm, for å hindre vannsprut mot nærliggende fastmontert inventar og seng.1,4,6,11
  • Servanten anbefales med en minimumsavstand på 1,5 meter mellom servant og toalett, for å hindre kontaminering fra vannsprut eller aerosoler fra toalett. 4,11
  • Servanten bør ha tilstrekkelig størrelse og dybde for å minimere risikoen for søl og sprut under håndvask.1,4,6,7,10,11
  • Armatur bør være faste og ikke roterbare, og munnstykket bør ikke samle vann. Armatur bør gi laminær vannstrøm uten lufttilførsel, og bør ikke ha sil, luftblandere, modulatorer eller dusjhoder, da disse kan bli kontaminert. 4
  • Armatur bør monteres på vegg med tilstrekkelig avstand og høyde mellom kran og servant. Dette skal sikre at hendene kan vaskes grundig uten å komme i kontakt med servant eller kran.1,4,6
  • Armatur bør være enkel å rengjøre og mulig å betjene uten direkte håndkontakt. Den bør kunne aktiveres med håndledd/albue/kne. Regulering av vanntemperatur bør kunne styres manuelt.1
  • Servanten bør ha en dekkplate bak og ned mot gulv som beskytter veggen mot vannsprut. Speil monteres ikke helt ned mot servanten, dette for å unngå skjøter i fuktsonen.4,9,14,15
  • Fleksible slanger bør unngås som erstatning for faste rør. Bruk av stive rør gir bedre kontroll med vannkvalitet og reduserer risikoen for biofilmdannelse og lekkasjer, samtidig som det gir mer robuste og smittevernanbefalte installasjoner.16,17
  • Fotocellestyrt (berøringsfri) armatur bør ikke benyttes. Fotocellestyrt armatur benyttes der det er forskriftskrav eller av andre særlige grunner bør prioriteres.1,4,14
  • Det bør ikke være mulig å oppbevare gjenstander på eller under servanten.4, 11
  • Såpedispenser bør monteres ergonomisk til venstre for servanten, og bør være enkel å betjene.1
  • Papirhåndkledispenser bør monteres ergonomisk til høyre for servanten, og i umiddelbar nærhet. Den plasseres slik at den ikke utsettes for vannsprut fra servanten, og bør være utformet slik at brukeren kun berører ett papirhåndkle ved uttak.1,4
  • Varmluftstørkere skal ikke forekomme. Slike tørkemetoder bidrar til spredning av mikroorganismer i luften og kontaminering av omgivelsene.1,4,9
  • Avfallskurv for brukte papirhåndklær og annet avfall monteres under papirhåndkledispenseren, og i umiddelbar nærhet til servant. Kurven bør være veggmontert og ha en stor nok åpning til at avfall kan kastes uten fysisk kontakt med kurven.1,4,9
  • Det bør monteres en hylle på pasientbadet for oppbevaring av toalettartikler og forbruksmateriell. Hyllen plasseres minimum én meter avstand fra servant for å unngå eksponering for vannsprut.11
  • Antall servanter bør begrenses til lavest mulig antall. Antallet bør vurderes ut fra funksjon og behov, slik at håndhygiene kan utføres effektivt og uten unødvendige hindringer.3,7,11,14,16
  • Forrom eller sluse hvor det anbefales servant, samt på bad med egen servant, er det som regel ikke nødvendig med servant inne på pasientrommet. Beslutningen bør tas basert på funksjon og arbeidsflyt.11
  • På intensivrom med bad tilknyttet rommet, bør det tas en vurdering om det er behov for servant inne på selve intensivrommet, men heller i ev. bad tilknyttet sengerom.5,11,12,13 Servant inne på intensivrommet, plasseres med lengst mulig avstand fra seng og fastmontert inventar, eller bygges inn.
  • I rom som er forbeholdt ansatte som laboratorier, postkjøkken, pauserom og desinfeksjonsrom m.m., bør servant være tilpasset smittevernfaglig og ergonomisk bruk. Servanten bør kunne betjenes med albuehendel og servant bør ikke være integrert i eller plassert i flukt med arbeidsbenk. Den bør være frittstående og ha minimum én meter avstand til annet fastmontert inventar. Hev- og senkfunksjon bør unngås for installasjoner som inkluderer servant/kum, da dette kan komplisere rengjøring og øke risikoen for kontaminering.11,14
  • Servant bør ikke monteres i rom der det ikke foregår pasientbehandling eller håndtering av forurenset materiale. Dette gjelder blant annet rent lager, rent rom til desinfeksjonsrom, kontorer uten pasientkontakt, samt møte- og undervisningsrom.11
  • Kombinasjon av servant og stelleplate i ett møbel anbefales ikke. Dette skyldes at stelleplaten befinner seg i sprutsonen fra servanten. Stelleplaten bør plasseres med minimum én meter avstand fra servant.11
  • For plassering av hånddesinfeksjonsdispensere anbefales:1
    • Det bør monteres dryppfanger under hånddesinfeksjonsdispensere for å redusere søl på gulv.
    • Pasientrom: Plassering av hånddesinfeksjonsdispensere bør støtte god hygienepraksis og effektiv arbeidsflyt:
      • Dispenser bør monteres på innsiden av døren, på samme side som dørhåndtaket, og være lett tilgjengelig ved inngang til rommet.
      • Plasseringen bør være mest mulig lik for samme type rom, for konsistent utforming.
      • Hånddesinfeksjonsdispensere bør ikke plasseres direkte ved vask og monteres ikke side om side med håndsåpedispenser.
      • Der det er mulig, bør det også monteres en dispenser innen armlengdes avstand fra hver pasientseng (maksimalt én meter).
    • Plassering av hånddesinfeksjonsdispensere i høyaktivitetsområder som korridorer, arbeidsrom, lager, desinfeksjonsrom, medisinrom, undersøkelsesrom, observasjonsrom/sal, venterom, spiserom, postkjøkken og treningsrom.
      • Dispenser monteres på innsiden av døren, på samme side som dørhåndtaket, og bør være lett tilgjengelig ved inngang til rommet eller arealet.
      • Plasseringen bør være mest mulig lik for samme type rom, for konsistent utforming.
      • Hånddesinfeksjonsdispensere bør ikke plasseres direkte ved vask og skal ikke monteres side om side med håndsåpedispenser.
      • Der det er mulig, bør det også monteres en dispenser innen armlengdes avstand fra hver pasientseng/undersøkelsesbenk (maksimalt én meter).
      • Den endelige plasseringen vurderes i henhold til arbeidsflyten i det aktuelle rommet eller arealet, for å sikre praktisk og effektiv bruk. Lokalt smittevernpersonell bør involveres.
    • Inngangsparti til avdelinger og hovedinngang
      • Godt synlig og tilgjengelig til avdeling eller institusjon.
  • Preoperativ håndhygiene18
    • Plassering og tilgjengelighet:
      • Vurder behov for enkle eller doble vasker basert på antall brukere og arbeidsflyt.
      • Vaskene plasseres nært operasjonsstuer.
    • Utstyr ved hver vask
      • Dispensere for håndsåpe og preoperativ hånddesinfeksjon bør være tilgjengelig ved hver vask.
      • Hylle for neglerenser og kirurgiske munnbind monteres i umiddelbar nærhet.
    • Armatur og vask
      • Vask og armatur for preoperativ håndvask har særegne utforminger. Vasken er vanligvis betydelig større og videre en standardvask og avstanden fra vegg til kran og fra kranen ned er større.
      • Armatur monteres på vegg, med tilstrekkelig avstand mellom kran og vask for å unngå berøring.
      • Vasken bør utformet for å minimere sprut på arbeidsantrekk.
      • Berøringsfri (fotocellestyrt) armatur bør særlig vurderes opp mot andre løsninger.
      • Albue-, kne- eller fotbetjent armatur anbefales.
    • Tørkepapir og avfall
      • Papirdispenser monteres i umiddelbar nærhet, men utenfor sprutsonen. Bør være utformet slik at kun ett håndkle berøres ved uttak.
      • Avfallskurv plasseres nær vasken, bør ha stor åpning og være mulig å bruke uten fysisk kontakt.

Smittevernmatrise knyttet til håndhygienefasiliteter
Standardromkatalogen vil inneholde henvisning til klassifiseringsnivå for hvert enkelt rom, og ytterligere spesifikasjoner ved behov. Se smittevernmaterise om håndhygienefasiliteter.

Anbefalinger: Pasientnært utstyr, Smittevern

Oppsummering av anbefalinger knyttet til lager, bør ha fokus på utforming og lokalisering av lager for oppbevaring av pasientnært utstyr, samt gode driftsmodeller og løsningskonsepter i forsyningsfunksjonene som støtter dette.7

  • Større utstyr/hjelpemidler (rullestoler, prekestoler m.m.)
    Det vil være ulike behov for kapasitet på lager avhengig av funksjonsområde. Størrelse på lager må kunne tilpasses behov, som f.eks. egne områder for lagring av kuvøser på nyfødt intensiv eller hjelpemidler på sengeområder.
  • Rent ikke-kritisk utstyr og forbruksmateriell
    Rent ikke-kritisk utstyr og forbruksmateriell kan lagres i skap med dør i korridor eller i reoler på lager rent.
  • Sterilt medisinsk engangsutstyr
    Sterilt medisinsk engangsutstyr som er i en-lags eller to-lags emballasje lagres i lukkede skap eller dedikerte rom. Sterile forbruksvarer i transportemballasje (3-lags) kan lagres sammen med rent ikke-kritisk utstyr og forbruksmateriell på lager rent.
  • Sterilt medisinsk gjenbruksutstyr
    Sterilt medisinsk gjenbruksutstyr i sengeavdelinger/poliklinikk osv. lagres i lukkede skap eller dedikerte rom. Sterilt medisinsk gjenbruksutstyr lagres i sterilt lager tilknyttet sterilsentral og i operasjonsavdelinger, og i lukkede skap inne på operasjonsstuene. For rom med krav til kontroll av lufttrykk må detaljprosjektet sikre at tetthetskrav og krav til ventilasjon er oppfylt i henhold til Prosess for spesialrom8
  • Pasienttøy rent/urent
    Rent pasienttøy (håndklær, tøy og sengetøy) lagres nært forbrukssted, i lukket skap eller lager tøy.9 Urent pasienttøy samles i tøysekker som plasseres i desinfeksjonsrom eller avfallsrom før retur til oppsamlingspunkt for tøy eller kastes direkte i sjakt.
  • Personaltøy rent/urent
    Personaltøy lagres i tøyautomater eller lukkede skap tilknyttet garderober. For operasjonsavdelinger lagres personaltøy ofte i skap i forbindelse med innslusing til operasjon. Urent personaltøy samles i garderoben før retur til oppsamlingspunkt eller kastes direkte i tøysug/sjakt.
  • Medisinteknisk utstyr
    Medisinskteknisk utstyr (infusjonspumper, smertepumper m.m.) lagres i lager egnet for formålet, og bør ikke lagres sammen med rullestoler, prekestoler, dostoler osv. Det er viktig å sikre tilstrekkelig tilgang på ladepunkter for slikt utstyr. Eget separat rom for dekontaminering av medisinskteknisk utstyr, bør etableres i sykehuset.
  • Avfall
    Oppsamling av avfall i kliniske areal planlegges slik at det sikrer god håndtering av avfall, og sikrer enkelt renhold. Beholdere til oppsamling av risikoavfall plasseres fortrinnsvis direkte på avfallsrom for avhenting, ev. kan plasseres i uren sone i desinfeksjonsrom, avhengig av plassering av rommene. Oppsamling av kildesorterte avfallsfraksjoner plasseres i avfallsrom eller kastes direkte i sug/sjakt. Behovet kartlegges før dimensjonering av avfallsrom. Eventuell beslutning om avfallssug reduserer antall enheter for oppsamling i avfallsrommet. Risikoavfall lagres på avfallsrom, før det hentes av internt personell for deretter å bli fraktet til avfallssentral. Avfallsrommet bør ha servant.10

Anbefalinger: Medisinrom, Smittevern

  • Det utføres en ROS-analyse for legemiddeldistribusjon som del av programmering av medisinrom/farmasitunet. Følgende kompetanse bør inngå i ROS-analysen: farmasøyt, smittevern, representanter for de forskjellige funksjonsområdene og logistikk.
  • Medisinrom bør ha tilstrekkelig lagringskapasitet hensyntatt forbruksmønster, driftsmodell og løsningskonsept.
  • Vindu på medisinrom er uheldig med tanke på at legemidler skal oppbevares i rom med temperatur- og lyskontroll, da dette er faktorer som påvirker legemidlenes kvalitet. Dersom rommet har vindu bør dette ikke kunne åpnes, samt ha permanent blending.
  • Legemidler og annet utstyr plasseres ikke på gulv, og rommet utformes slik at renhold lett kan utføres.
  • Alle overflater bør tåle rengjørings- og desinfeksjonsmidler, og hulkil med overgang fra gulv til vegg anbefales.
  • Hensiktsmessig plassering av servant i rommet med tanke på beskyttelse for sprut. Dette betyr at den ikke plasseres i flukt med benk eller skap med minst én meters avstand fra servanten. Servanten bør ikke ha berøringsfri armatur, men lang hendel.
  • Dispenser for hånddesinfeksjon bør plasseres lett tilgjengelig når man trer inn i rommet.
  • Dispenser for usterile hansker plasseres i rommet.
  • Noen legemidler krever kjølig oppbevaring, ved slike behov monteres det kjøleskap med automatisk temperaturregulering i medisinrommet.
  • I tilfeller der legemidler til intravenøs bruk skal klargjøres/tilberedes, som for eksempel parenteral ernæring (TNP), vil det være behov for et sterilt arbeidsområde da infusjon over et langt tidsintervall gir gode vekstvilkår for mikrober.
  • For utblanding av antibiotika vil Sikkerhetsbenk klasse 2A vurderes hvis det foretas flere enn 10 åpne tilberedninger per dag, dersom ikke lukkede legemiddeloverføringssett benyttes.

Mer medisinrom se Anbefalinger ved planlegging av nytt medisinrom.
Mer om farmasitun, se Farmasitun.

Smittevernmatrise knyttet til lager i kliniske areal inkludert medisinrom Standardromkatalogen vil inneholde henvisning til klassifiseringsnivå for hvert enkelt rom, og ytterligere spesifikasjoner ved behov. Se smittevernmaterise om kliniske areal inkludert medisinrom.

Anbefalinger: Luftsmitteisolat, Smittevern

Luftsmitteisolat benyttes til pasienter med luftsmitte for å beskytte omgivelsene, ansatte, medpasienter, besøkende og øvrige omgivelser fra smitte via luft.6 Antall luftsmitteisolat, og i hvilke enheter de skal ligge, beskrives i steg 2 i konseptfasen. Der skal det også framgå om de skal samles i en egen infeksjonsenhet, eller ligge i andre sengeenheter, som intensiv, indremedisin, lunge, kirurgi, barneavdeling med flere. Behov for direkte inngang fra bakkenivå vurderes. Pasientforløp for mottak og forflytning av luftsmittepasient beskrives.

Anbefalinger:

  • Luftsmitteisolat skal ha trykkgradient med undertrykk i forhold til korridor fra sluse, og med ytterligere undertrykk i sengerom og bad. Trykkgradienten må kunne overvåkes ved hjelp av manometer eller lignende fra korridor, og ha alarmsystem som varsler til arbeidsstasjon og eventuelt teknisk avdeling.4
  • Det etableres forrigling mellom sluse og pasientrom, samt mellom sluse og korridor. Dette for at dørene ikke skal kunne åpnes samtidig.6
  • Ideelt sett bør hvert luftsmitteisolat ha sin eget dedikert luftforsynings- og avtrekkssystem. Utluft filtreres med HEPA filter.4
  • Det må være mulig å endre driftsmodus når isolatet ikke brukes til smitteførende pasienter, eller i en nødsituasjon. Det er ikke krav til forflytning av pasient i sluse, med kan være hensiktsmessig. Sluse dimensjoneres i henhold til dette og må vurderes.6
  • Luftsmitteisolat programmeres som et stort sengerom med sluse. I pasientrommet bør det være plass til utstyr for pasientbehandling som for eksempel respirator, dialyse med mer, samt opptrening. Man må generelt ta høyde for langvarige pasientopphold.
  • Intercom som tilrettelegger for kommunikasjon mellom pasient og ansatt fra sluse monteres.1
  • Det bør ikke være mulig å åpne vindu i et luftsmitteisolat.3
  • Det bør være vindu i dør inn til isolat fra sluse.4,6

Planleggingen av luftsmitteisolat følger Sykehusbygg HFs Prosess for Spesialrom.10

Anbefalinger: Akuttmottak, Smittevern

Oppsummering av anbefalinger knyttet til smittevern i akuttmottak.

  • Undersøkelse- og behandlingsrom (UB-rom)
    Rommet bør utformes med tilgang til servant og strategisk plasserte dispensere for hånddesinfeksjon.5 Det anbefales bruk av lukkede skap til oppbevaring av utstyr, samt egne lukkede skap for sterilt utstyr.4 Overflater og inventar bør være av materialer som tåler hyppig rengjøring og desinfeksjon, i tråd med smittevernkrav.1 Mer om håndhygiene og håndhygienefasiliteter, se kapittel Fasiliteter for håndhygiene.
  • Det anbefales at de fleste rom har direkte tilgang til toalett. Akuttmottaket bør også ha dusjfasiliteter tilgjengelig.4
  • Traumerom/triage/observasjonsplass
    Rom i akuttmottak der flere pasienter oppholder seg samtidig, bør utformes slik at arealet ikke utgjør en risiko for smittespredning. Økt avstand mellom pasienter reduserer risikoen for kryssmitte, og det bør tilrettelegges for god plass mellom behandlingsenheter.6 Gulvarealet rundt seng eller båre bør kunne benyttes til ulike funksjoner og bruk av hjelpemidler. For å sikre gode arbeidsforhold og redusere smitterisiko anbefales det minst 150 cm fri gulvplass på hver langside av sengen, fortrinnsvis 200 cm.6,7
  • Fasiliteter for isolering
    Tidlig tilsyn av pasienter er avgjørende i akutte forløp, også for pasienter med mistenkt eller kjent smitte. Smitteførende pasienter kan oppholde seg i akuttmottaket frem til nødvendige undersøkelser er gjennomført, for å sikre rask utredning og igangsetting av behandling.1,8,9 Isolat bør være utformet med forrom eller sluse for å ivareta smittevern.10 Det bør vurderes om akuttmottaket bør ha luftsmitteisolat som også kan benyttes ved CBRNE-hendelser. Luftsmitteisolatet har sluse, eventuelt egen inngang fra utsiden, og bad bør ha spyledekontaminator. For mer informasjon om krav og utforming av isolat, vises det til kapittelet Isolat.
  • Fleksibilitet
    Fra et smittevernfaglig perspektiv anses det ikke som problematisk at pasienter med mulig smitte transporteres gjennom fellesarealer, så lenge nødvendige tiltak er ivaretatt. I situasjoner med økt smitterisiko som ved pandemier, kan alternative løsninger som avsatt mottaksrom, ambulansehall eller midlertidige telt utenfor akuttmottaket benyttes til triagering og diagnostikk. Akuttmottakets nærhet til infeksjon- eller isolatpost er hensiktsmessig.9
  • Desinfeksjonsrom
    Rommet bør dimensjoneres i henhold til akuttmottakets størrelse og behov. Det anbefales en toroms utforming med en ren og en uren side. En slik inndeling legger til rette for effektiv bruk av rommet og ivaretar smittevernfaglige krav i pasientbehandling og håndtering av utstyr.4 Mer om desinfeksjonsrom, se kapittel om Rom for dekontaminering.
  • Lager
    Det bør etableres tilstrekkelig lagerkapasitet i akuttmottaket for sikker og effektiv lagring av sterile forbruksvarer, sterilt sirkulasjonsgods, medisinsk utstyr og annet forbruksmateriell.4 Lagerløsningene tilpasses behov og utformes slik at de støtter god logistikk, ivaretar smittevern og sikrer enkel tilgang for personell. For utforming av lager, se kapittel Lager i kliniske områder inkludert medisinrom.
  • CBRNE-hendelser
    Akuttmottaket bør ha fasiliteter som muliggjør håndtering av CBRNE-hendelser, samtidig som de kan benyttes i daglig drift. Et luftsmitteisolat med direkte inngang fra terreng anses som en hensiktsmessig løsning. Dette gir mulighet for sikkert mottak og behandling av pasienter med potensielt farlige smitte- eller eksponeringstilstander. Arealet bør utformes slik at det kan benyttes til ordinær bruk.2,11
  • Venteareal
    Pasienter med luftveisinfeksjoner eller andre smittsomme sykdommer/bærerskap kan utgjøre en smitterisiko i venterom, særlig dersom arealet er trangt eller overfylt. Ventearealet bør derfor utformes slik at det er mulig å opprettholde avstand mellom pasienter, gjerne gjennom soneinndeling. Valg av materialer av inventar og overflater bør støtte gode renholds- og desinfeksjonsrutiner. Det bør være tilgang til toalett i tilknytning til ventearealet, og dispensere for hånddesinfeksjon bør være lett tilgjengelige for både pasienter og pårørende.11,12
  • Særlige forhold for ansatte
    Akuttmottaket bør tilrettelegge for at ansatte har mulighet til å dusje og skifte arbeidsantrekk uten å måtte forlate avdelingen. Dette er viktig både for smittevern og for å ivareta personalets behov i krevende situasjoner.4 Dusjfasilitetene bør også kunne benyttes av ambulansepersonell ved behov.

Anbefalinger: Ambulansefasiliteter, Smittevern

Oppsummering av anbefalinger for fasiliteter og funksjoner i arealer knyttet til ambulanse og utrykningskjøretøy i akuttmottak:

  • Egen ankomst for ambulanser og utrykningskjøretøy, med direkte tilgang til akuttmottaket.
  • Fasiliteter for rengjøring og desinfeksjon av ambulanseinventar og utstyr, enten i ambulansehall (forutsatt at det ikke hindrer pasientflyt) eller i egne, avsatte arealer. Det bør være mulighet for spyling av båre, og innvendig smittevask av ambulansen kan utføres i ambulansehall.
  • Ambulansehall bør ha plass til:
    • Rengjøringsutstyr
    • Kum med benk
    • Areal for levering av urene tekstiler og avfall
    • Separat servant for håndvask
  • Dispensere for hånddesinfeksjon bør være tilgjengelige ved lager, i ambulansehall og ved ambulanseinngang.
  • Lagerkapasitet for tekstiler, forbruksmateriell, personlig verneutstyr og sterilt utstyr. Sterilt utstyr oppbevares i egne lukkede skap eller rom.
  • Tilgang til toalett og dusj for ansatte, med mulighet for skifte av uniform ved tilsøling.
  • Dekontamineringsenhet bør plasseres i direkte tilknytning til akuttmottaket og ambulansehall, for å sikre rask og trygg håndtering ved CBRNE-hendelser.

Anbefalinger: Sengeområder, Smittevern

Oppsummering av anbefalinger for sengeområde.

Smittevernmatrise knyttet til sengeområder
Standardromkatalogen vil inneholde henvisning til klassifiseringsnivå for hvert enkelt rom, og ytterligere spesifikasjoner ved behov. Se smittevernmaterise om areal for sengeområder.

Anbefalinger: Operasjonsareal, Smittevern

Oppsummering av smittevernfaglige anbefalinger knyttet til operasjonsareal.

  • Fasiliteter for preoperativ håndhygiene utformes jamfør råd i kapittel om Fasiliteter for håndhygiene.
  • Dispenser for hånddesinfeksjon monteres i operasjonsareal jamfør råd i kapittel om Fasiliteter for håndhygiene.
  • Det etableres egne, definerte garderober for ansatte som arbeider i grønn sone. I tillegg skal det være tilrettelagt omkledningsmulighet for besøkende og servicepersonell. Dersom garderoben er plassert i direkte tilknytning til operasjonsenheten, kan den benyttes av både ansatte og besøkende. Garderobene innredes med dusj for ansatte.
  • Arbeidsantrekk for operasjon oppbevares i lukkede skap eller lukkede rom.13
  • Fasiliteter for lagring av utstyr, samt medisinrom utføres jamfør råd i kapittel om Lager i kliniske areal inkludert medisinrom. Det bør være separate lager for sterilt utstyr, rent ikke-kritisk utstyr, rent forbruksmateriell og tekstiler.
  • Det anbefales å etablere tre separate inngangssoner eller flytlinjer for pasienter, helsepersonell og utstyr/materiell. Denne strukturelle inndelingen bidrar til effektiv logistikk og god arbeidsflyt i operasjonsarealet.6
    • Pasientflyt: Pasienter har en egen inngangssone til operasjonsområdet, adskilt fra personell og utstyr.
    • Personellflyt: Helsepersonell skal ha egne garderober og inngangssoner, med adgangskontroll til "grønn sone".
    • Utstyr- og materiellflyt: Utstyr og forsyninger har en separat vareflyt, ofte via sterilsentral eller dedikerte forsyningsrom.
  • Ved behov for et oppdekkingsrom, skal oppdekkingsrom ha samme trykkforhold som operasjonsstuen.6
  • Det anbefales at operasjonsarealet har egne rom for lagring av sterilt utstyr. Disse rommene dimensjoneres i henhold til behov og mengde utstyr, og tilpasses valgt logistikkløsning, for eksempel ved bruk av prosedyrevogner. For å beskytte innholdet mot kontaminering, skal sterilt lager ha overtrykk i forhold til tilstøtende rom. Rommet innredes ikke med servant, da dette kan øke risikoen for forurensning. Se kapittelet om Lager i kliniske areal inkludert medisinrom.
  • Det anbefales at det avsettes areal for avemballering av utstyr som ankommer operasjonsavdelingen i transportforpakninger.
  • Fasiliteter for dekontaminering av sterilt medisinsk gjenbruksutstyr utføres jamfør råd i kapittel om Rom for dekontaminering av pasientnært utstyr. Fasilitetene utformes som todelt rom, med gjennomgående maskiner. Ved behov for lokal autoklave, plasseres denne på rent rom.
  • Fasiliteter for reprosessering av fleksible endoskop bør være i separate rom.
  • Overflater og inventar tåler anbefalt metode for rengjøring og desinfeksjon, i jamfør råd i kapittel om Utforming av sykehusmiljøet for å redusere smittespredning. Det anbefales hulkil mellom gulv og vegg på alle rom for å sikre godt renhold.7
  • Det monteres hygienehimling i tak på operasjonsstuen.
  • Operasjonsstuen bør ha en tobladet dør, eller skyvedør med to åpningsposisjoner.6,9
  • Dører inn til operasjonsstuene bør være berøringsfrie, som fotbetjente eller automatiske som for eksempel bruk av sensor.
  • Operasjonsstuen bør ha gjennomstikkskap eller dørløsning med forrigling, for innslusing av utstyr eller personell.1
  • Operasjonsstuene bør ha utstyr for kommunikasjon til omliggende rom, slik at man unngår unødvendig trafikk inn og ut av operasjonsstuen.1
  • Operasjonsstuene bør være utstyrt med skap for oppbevaring av forbruksmateriell. Skapene avsluttes helt opp mot taket eller har skråstilt topp, for å hindre oppsamling av støv og bidra til et rent miljø.7
  • Alt utstyr/inventar som benyttes på operasjonsstuen tåler anbefalte metoder for rengjøring og desinfeksjon. Dette gjelder også elektronisk utstyr som PC, skjerm, mus og tastatur. Disse må være konstruert for bruk i miljøer med strenge smittevernkrav, og ha overflater som tåler regelmessig desinfeksjon uten å bli skadet eller miste funksjon.1
  • Vinduer i operasjonsstuer bør være permanent forseglet,7 og utformes som varevinduer med skjerming mellom glasslagene. Glatte og rengjøringsvennlige overflater mot operasjonsrommet er viktig for å sikre godt renhold og redusere risikoen for kontaminering. Utvendig skjerming av vindu må kunne styres manuelt.6
  • Det anbefales at operasjonsstuen har overtrykk på ≥10 Pa i forhold til om tilstøtende rom.1
  • Ventilasjonen i operasjonsstuen bør være HEPA filtret innluft, optimal temperatur på 18-26°C (temperaturstyring må være mulig) og luftfuktighet på <60 % ved 21°C.1
  • Temperatur, luftfuktighet og trykkforhold i operasjonsstuen bør være synlig for ansatte, for eksempel via skjerm, manometer eller tilsvarende visningsenhet. Systemet skal være utstyrt med varsling ved avvik eller feil, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes.6,9
  • Vendbar ventilasjon frarådes, da det innebærer risiko for brukerfeil som kan føre til uønsket smittespredning. Ved kirurgiske inngrep på infiserte eller smitteførende pasienter holdes døren lukket for å hindre spredning av mikroorganismer til omkringliggende miljø.14
  • Tilluftsventiler (f.eks. lamineringsapparater, diffusorer, rister) bør tåle manuell rengjøring og desinfeksjon, og de bør være utformet slik at de er enkle å åpne.9
  • Avtrekksventilen bør være utstyrt med en mekanisme som hindrer at større gjenstander kommer inn i avtrekkssystemet, for eksempel en perforert plate, netting eller grovfilter. I tillegg skal ventilen være lett tilgjengelig og konstruert slik at den enkelt kan rengjøres ved behov.9
  • Det anbefales at ventilasjon for ultraren kirurgi er ≤10 (30) CFU/m3 og øvrig kirurgi er ≤100 (200) CFU/m3.1
  • Fastmontert utstyr, inkludert takmonterte operasjonslamper, plasseres slik at det ikke forstyrrer eller reduserer effekten av den valgte ventilasjonsløsningen i operasjonsstuen.1
  • Heater cooler units (HCU), som benyttes ved åpen hjerte-lungekirurgi, plasseres utenfor operasjonsstuen. Dette er viktig for å redusere risikoen for spredning av mikroorganismer via aerosoler fra enheten.15
  • Det frarådes at operasjonsstuer innredes med vask, da dette kan øke risikoen for kontaminering.
  • Gulvsluk i operasjonsstuer må vurderes nøye, da de kan utgjøre en potensiell smittekilde. Ved enkelte typer kirurgi som for eksempel gastro- og urologiske inngrep kan sluk være nødvendig. Dersom sluk må installeres, anbefales det å bruke gulvsluk som kan lukkes gasstett, for å redusere risikoen for kontaminering og lukt.

Mer om sterilforsyning, se Kunnskapsgrunnlag Sterilsentral.16 Prosess for Spesialrom der følges prosess og krav til rom i henhold til Prosess for spesialrom.17
Generelt om utforming av operasjonsenhet, se Kunnskapsgrunnlag for operasjon. (Kommer)


Smittevernmatrise knyttet til operasjon
Standardromkatalogen vil inneholde henvisning til klassifiseringsnivå for hvert enkelt rom, og ytterligere spesifikasjoner ved behov. Se smittevernmaterise for operasjonsareal.

Anbefalinger: Ombygging i eksisterende bygningsmasse, Smittevern

Oppsummering av anbefalinger ved ombygging.

  • Gjennomfør en risikovurdering med fokus på smittefare for både pasienter og ansatte.1,2,3,4,7
  • Sikre god kommunikasjon mellom alle berørte parter for å fremme samarbeid og forståelse.1,2
  • Planlegg prosessen grundig, og sørg for at involverte får nødvendig informasjon i god tid.1,2,4
  • Utarbeid en avtale med berørte enheter om hvordan arbeidet skal gjennomføres under ombygging.1,2,4
  • Utarbeid en instruks for ønsket atferd og arbeidsutførelse under ombygging, både for avdelingens ansatte og håndverkere.1
  • Utarbeid en plan for etablering av barrierer og atkomstveier for håndverkere, samt gi opplæring i relevante smittevernrutiner som for eksempel håndhygiene, bekledning, egen sykdom, håndtering av utstyr og bruk av transportvogner i pasientnære områder.1,9
  • Planlegg pasientflyt, personalflyt og vareflyt slik at smittevernprinsipper ivaretas.1,2,3,4,9
  • Vurder behovet for å flytte visse pasientgrupper som immunsupprimerte, ut av berørte arealer, og lag en plan for alternativ plassering.2,3,9
  • Utarbeid en konkret plan for delvis eller midlertidig lukking av avdelingen, inkludert etablering av barrierer mot omgivelsene, merking av adgangsveier, forsegling av vinduer, kontroll av ventilasjon og vannsystemer, samt rengjøringsrutiner.1,2,3,4,9
  • Vurder behovet for ekstra ventilasjon eller luftfiltrering, for eksempel midlertidige HEPA-filtre.1,3,9 Dette kan løses lokalt med boostervifte og HEPA-filter på sengerom, samt etablering av overtrykk i korridoren i forhold til omgivelsene.
  • Lag en plan for rengjøring, inkludert daglig og sluttrengjøring, håndtering av søl, rengjøring og skifte av ventilasjonsfilter, samt gjennomspyling av vannsystemer ved behov.1,3,9
  • Rengjøring med våtmopping for å redusere spredning av soppsporer.6
  • Sørg for forsvarlig emballering og fjerning av bygningsavfall for å unngå kontaminering.4,9,10
  • Særlige forhold ved ombygging av spesialrom
    • Regelmessige befaringer for å dokumentere byggeprosessen og sikre at krav til renhet og teknisk utførelse overholdes. Spesielt bør det kontrolleres at:1
      • Alle byggematerialer som benyttes er tørre.
      • Gipskanter og andre overganger er korrekt forseglet.
    • Ved ombygging i avdelinger som er i drift, bør det tas ekstra forholdsregler:3
      • Alle byggematerialer bør være forseglet og innpakket før de bringes inn i bygningsmassen.
      • Ventilasjonsrør og rør for vannføring bør være emballert og plugget i begge ender under transport og frem til endelig montering. Det dokumenteres at rørene er rene før installasjon.

Anbefalinger: Rivning av eksisterende bygg, Smittevern

Oppsummering av anbefalinger ved utvendig rivning.1,3,9

  • Byggeplass og utstyr
    • Rivnings- og gravearbeid: Spesielle tiltak bør iverksettes for å redusere spredning av støv.
    • Støvgenererende utstyr: Bruk utstyr med lav støvproduksjon der det er mulig, og vurder alternative metoder.
    • Lagring av materialer og avfall: Sørg for at lagring skjer på en måte som begrenser støvspredning og kontaminering.
  • Luft og ventilasjon
    • Luftinntak: Forsegl berørte luftinntak eller flytt dem dersom det er praktisk mulig.
    • Ventilasjonssystemer: Samarbeid med anleggsingeniør for å sikre riktig trykkforskjell og luftstrøm. Oppretthold positivt lufttrykk i forhold til uteluften.
    • Filtrering: Kontroller at filtre er korrekt installert. Skift grovfiltre hyppig for å beskytte høyeffektive filtre mot støvansamling.
    • Vinduer og tetting: Sørg for god tetting med fugemasse for å hindre inntrengning av luftbårne soppsporer.
  • Vann og teknisk infrastruktur
    • Vannsystemer: Kartlegg plassering i forhold til byggeaktivitet for å forhindre inntrengning av støv.
    • Medisinske gassrør: Isoler rør og ledninger under perioder med vibrasjon for å unngå skade.
  • Bygningsstruktur og pasientområder
    • Takområder: Midlertidig steng takområder som normalt er åpne for publikum under aktiv bygging.
    • Støvreduksjon: Bruk metoder som vanning av området for å minimere støvgenerering.
    • Rengjøring: Utfør rengjøring med våtmopping for å redusere spredning av soppsporer.
  • Pasientsikkerhet og logistikk
    • Immunsupprimerte pasienter: Etabler beskyttede gangveier for å unngå eksponering for byggeaktiviteter og takområder.
    • Fotgjengertrafikk: Steng innkjøringsveier ved behov for å redusere støvinntrenging.
    • Lastebiltrafikk: Omdiriger trafikken eller sørg for hyppig rengjøring av veier.