Smittevernhensyn bør ha høy prioritet i planlegging av intensivavdelinger. For å ivareta smittevern er anbefalingen ensengsrom også for intensivpasienter.6,7
Ved valg av ensengsrom i intensivavdelinger, kan det etableres forbindelse mellom to og to rom ved hjelp av skyvedør med glassfelt av god kvalitet. Dette gir mulighet for bedre oversikt for helsepersonell, rask kollegabistand ved behov og fleksibel bruk av rommene ved endret behov. Det bør være innsyn mellom pasientrom, og fra korridor til pasientrom, for å sikre pasientovervåkning og trygghet. Samtidig bør det være mulig å skjerme mot innsyn fra begge sider av glasset. Innvendige persienner mellom glasslag eller dimbart glass anbefales. Gardiner benyttes ikke, da det kan være krevende å ha gode rutiner for rengjøring, og kan utgjøre en smitterisiko.8
Det vil være forskjell på intensivavdelinger i store spesialiserte universitetssykehus og mindre lokalsykehus, både i pasientgrunnlag, funksjon og arealbehov. Ved mindre sykehus kombineres ofte funksjoner som postoperativ overvåking, medisinsk overvåking og fullverdig intensivmedisinsk behandling. Dette krever fleksible løsninger og medfører andre hensyn enn når en intensivavdeling kun har kategori 3 intensivsenger. Pasienter kan bli værende i samme avdeling gjennom hele forløpet, også etter at de ikke lenger har behov for kategori 3-seng. Dette innebærer at pasientene bør ha tilgang til bad tilknyttet sengerommet.
Smitteisolering kan gjennomføres på isolat eller i ensengsrom. Dersom det besluttes en løsning med flersengsrom på intensiv, bør det planlegges for en eller flere isolat med forrom. Når det velges flersengsrom må dette nøye vurderes i tanke på tilstrekkelig plass mellom hver seng, for å forbygge kryssmitte.5,7 Dette gjelder også når intensiv er en kombinasjon mellom postoperativ, overvåkning og intensiv.
Behovet for luftsmitteisolat i intensiv vurderes konkret i hvert enkelt prosjekt, og bør baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Dette er særlig aktuelt ved behandling av pasienter med luftbårne infeksjoner. Det vurderes om luftsmitteisolat trenger eget bad med dekontaminator i henhold til kategori av seng og fleksibilitet. Det bør være mulig å gjennomføre dialysebehandling på rommet. Rom med krav til tetthet og ventilasjon testes og dokumenteres i tråd med Sykehusbygg HFs Prosess for spesialrom.9
Etterlevelse av anbefalt praksis når det gjelder håndhygiene er svært viktig i en intensivavdeling for å forebygge kryssmitte. Forskning viser at i intensivavdelinger er det særlig risiko for smitte via vann knyttet til servant og avløp, der det anbefales «vannfri» eller vannredusert pasientbehandling som et tiltak. Dette innebærer at tradisjonell bruk av vann erstattes med engangsutstyr, prefuktede kluter og sterilt vann ved pasientstell og prosedyrer. Ved implementering av vannfri behandling kan det være aktuelt å ikke plassere servant inne på selve pasientrommet, men i tilhørende bad, noe som krever endret praksis av arbeidsrutiner.10,11,12,13,14
Når det er behov for å utføre håndvask, kan denne uten hygieniske ulemper utføres på badet, når det er bad tilknyttet rommet. Ulempe med å ikke ha servant på et intensivrom når det ikke er tilknyttet et bad til rommet, er avstand til servant, behov for å vaske hender ved enkelte smittsomme tilstander, samt å kunne vaske hender når man er tilsmusset. Løsningen som velges bør støtte og tilpasses ansattes arbeidsflyt, samt ivareta løsning for å forebygge kryssmitte via servant til pasient. Om det besluttes å plassere servant inne på pasientrommet, bør denne plasseres med lengst mulig avstand fra pasient, og servantens utforming bør hindre sprut til omgivelsene.10
Hånddesinfeksjonsdispensere plasseres strategisk i henhold til arbeidsflyt i hvert enkelt rom, inkludert desinfeksjonsrom, rent lager og andre relevante områder, slik at god håndhygiene enkelt kan opprettholdes uten at dette går utover arbeidsflyten.15
Standardrom for intensiv benyttes som utgangspunkt ved planlegging av intensivavdelinger, da disse har større areal enn ordinære sengerom. Alle overflater, inventar og medisinteknisk utstyr bør være utformet og inneha et materialvalg slik at det tåler hyppig rengjøring og desinfeksjon. Dette er avgjørende for å redusere risikoen for smitte og ivareta sikkerheten til pasienter, pårørende og ansatte.5,16,17
Renholdsvennlige løsninger er et sentralt tema i utforming av intensivavdelinger. Radiatorer bør unngås, og rørføringer bygges inn eller monteres slik at de er lett tilgjengelige for rengjøring. Høyskap føres helt opp til tak eller himling, alternativt avsluttes med skrått toppstykke for å hindre støvsamling. Overgangen mellom gulv og vegg utformes med hulkil for å lette renhold og redusere smitterisiko. Tekstilgardiner benyttes ikke i intensivrom, der det anbefales alternative løsninger for skjerming som ivaretar både smittevern og personvernhensyn.16
Kravspesifikasjonen til medisinsk teknisk utstyr (MTU) bør ha dokumenterte krav til overflatedesinfeksjon. Dette er nødvendig for å sikre at utstyret tåler regelmessig og grundig rengjøring uten å svekke funksjon eller sikkerhet. Takhengte uttakssentraler gir bedre arbeidsflyt og tilgjengelighet rundt pasientsengen sammenlignet med vegghengte løsninger, men kan medføre større utfordringer for renhold og vurderes nøye. I tillegg bør klokke med tydelig tidsvisning være godt synlig fra hver sengeplass, for å støtte tidsstyrte prosedyrer og overvåkning.8
Intensivavdelinger krever betydelig bruk av medisinsk utstyr, tekstiler (for eksempel sengetøy) og forbruksmateriell, noe som har direkte innvirkning på lagerkapasitet og lagers størrelse og utforming. For å sikre god logistikk og smittevern anbefales en to-roms løsning på desinfeksjonsrommet, som legger til rette for tydelig skille mellom urent og rent område og gir effektiv og sikker flyt av utstyr og materiell.16