Anbefalinger

• Sykehusbygg anbefaler at sengeområdene tilpasses en gunstig driftsøkonomisk størrelse, og at området underdeles i sengetun.
• Hvert tun bør bestå av ca. 8-10 sengerom med tilhørende støtteareal. Totalt 24-30 senger pr område.
• Vi anbefaler samtidig at helseforetaket gjennomfører en egen analyse knyttet til driftsoptimal størrelse for å endelig definere størrelse.

• Sykehusbygg anbefaler en arealnorm på ca 36 kvm, med utgangspunkt i et sengeområde på 30 sengerom.
• Dette kan gi 35 arbeids-/dokumentasjonsplasser i sengeområdet.

Ut fra dagens kunnskapsoppsummering anbefaler Sykehusbygg HF ensengsrom i sykehus som hovedløsning. For noen pasientkategorier som krever ekstra overvåking, anbefales det å samle noen rom ved å etablere dør/vindu mellom dem. Til disse rommene anbefales det å etablere en lokal arbeidsplass/dokumentasjonsplass.

Sykehusbygg anbefaler at normalsengeområder utformes likt og faguavhengig for å kunne sikre fleksibilitet i drift uten store ombygginger av arealene. Derimot må det vurderes om det er behov for flere dokumentasjonsplasser om sengeområder skal deles mellom flere fagområder.

Sykehusbygg anbefaler å soneinndele sengeområdet i sengetun. Hvert sengetun bør bestå av

• 8-10 sengerom
• Desentrale arbeidsstasjoner
• nærlager for tøy og forbruksvarer nært gruppen av sengerom

Ivaretagelse av gode siktlinjer er avgjørende for å kunne utforme sengeområder som legger godt til rette for pasientsikkerhet og effektive arbeidsprosesser. Det bør legges til rette for

• Rette korridorer uten vinkel for optimale siktlinjer, samarbeid og korte avstander
• gode siktlinjer til hodeende i pasientseng i sengerommet fra korridor
• siktlinjer til noen av sengerommene fra arbeidsstasjon
• siktlinjer til korridor fra arbeidsstasjoner
• gode siktlinjer mellom arbeidsstasjonene i sengeområdet.

Sykehusbygg HF anbefaler at

• det etableres tilstrekkelig kapasitet i arbeidsstasjoner, dokumentasjonsrom, møterom og pauserom. Dersom flere fagområder skal dele sengeområde er det sannsynlig at det vil være ekstra behov for dokumentasjonsplasser og økt kapasitet på pauserom
• det bør etableres felles rom for personalet på tvers av tun
• det etableres samtalerom for pårørendesamtaler og andre samtaler i tilknytning til sengeområdet

• Teknologikonsept og driftsmodell bør utvikles parallellt gjennom planprosessen
• Sengeområder bør dimensjoneres for økt bruk av mobile og digitale løsninger
• Sengeområder bør understøtte både arbeid ved pasienten og arbeid ved arbeidsstasjoner
• Teknologiske løsninger bør bidra til økt tid til pasientrettet arbeid, redusere unødvendige forflytninger og understøtte samhandling mellom profesjoner og tjenestenivåer.

• Sentral plassering av støttefunksjoner (f.eks. medisinrom, desinfeksjonsrom, utstyrslager, kjøkken) i sengeområdet

Sykehusbygg HF anbefaler primært mellomliggende (nested) plassering av baderom i normalsengerom. Anbefalingen følger den samme avveiingen som ligger til grunn for valget av dobbeltkorridor: den ene løsningen som best balanserer driftsmessig effektivitet, pasientopplevd kvalitet og fremtidig fleksibilitet. Konkret gir plassering av bad mellom sengerom:

• Gode siktlinjer fra korridor til pasient, slik at observasjon og responstid ivaretas uten å forutsette spesialdesignet skrå vegg.
• Pasientens tilgang til dagslys og utsyn opprettholdes, fordi deler av yttervegg ikke okkuperes av baderommet.
• Tilstrekkelig pårørendesone og rombredde for klinisk arbeid.
• Kort gangavstand mellom seng og bad, som er sentralt for å redusere risiko for fall på «Seng-til-bad»-linjen.
• Delte rørvegger og kostnadseffektivitet sammenlignet med ikke-speilvendte ensidige løsninger.
• Effektiv arealbruk, der det ikke er behov for ekstra areal ved siden av bad, som ved bad mot korridor eller fasade
• Fasong på baderommet gjør at det er mulig for personalet å bistå pasient fra begge sider av toalettet
• Mellomliggende bad er godt egnet ved behov for koblede sengerom og lokal arbeidsstasjon, samtidig som bad til hvert pasientrom opprettholdes

Dobbeltkorridor anbefales som hovedprinsipp for normalsengeområder.

Dette fordi løsningen:

• Gir korte gangavstander og effektiv personalflyt ved store sengeområder
• Gir fleksibilitet i plassering og bruk av støtterom og arbeidsstasjoner
• Gir gode forutsetninger for logistikk, soneinndeling og smittevern
• Støtter drift av større og mer komplekse sengeområder

Anbefalingen bygger på kunnskapsoversikten i kapittel 3, og er også i tråd med internasjonale designveiledere (FGI 2022; NHS England 2021; WHO Europe 2023).

Valg av korridorløsning og bygningsform påvirker fotavtrykk, brutto-/nettoforhold og arealeffektivitet, og bør vurderes samlet tidlig i planleggingen, da det også er en nødvendig forutsetning for valg av tomt.

Sykehusbygg HF anbefaler for normalsengeområder en lineær struktur - en I-form uten brudd, med vertikalt knutepunkt plassert utenfor selve sengeområdet.

Dette innebærer at:

• Sengeområdet organiseres som en sammenhengende, lineær struktur uten vinkler eller forskyvninger som bryter siktlinjene
• Fellesfunksjoner, vertikal kommunikasjon og større støttearealer integreres ikke i selve sengeområdet, men plasseres slik at de ikke bryter sammenhengen mellom sengetunene
• Sengetunene plasseres tett og i direkte sammenhengende forlengelse av hverandre, slik at det opprettholdes visuell kontakt og gode vilkår for samhandling mellom personalet
• L-form bør velges bare når geometrien er gitt; sengetun bak en vinkel bør unngås.

Ensengsrom anbefales ut fra hensyn til:

• Pasientens integritet, respekt og verdighet, bevaring taushetsbelagt informasjon
• Kunne ta imot besøk uavhengig av medpasient
• Ro og nattesøvn
• Smittevern
• Reduksjon av risiko for feilmedisinering
• Full fleksibilitet i kapasitetsutnyttelse og enklere innplassering av pasient i ledig seng
• Gjennomføring av undervisning, undersøkelser og opplæring uten å måtte flytte pasient

Det er viktig å iverksette kompenserende tiltak for noen opplevde ulemper med ensengsrom. Dette gjelder særlig å opprettholde gode siktlinjer mellom pasient fra seng og ansatt i korridor, og å tilrettelegge for gode sosiale soner for pasienter utenfor sengerommet.

• Sengerommet planlegges slik at god oversikt over pasient, sengerommet og bad ivaretas, og at det er god plass for personal og utstyr ved sengen
• Direkte siktlinje fra korridor til pasientens hodeende. Dette ivaretas ved å etablere vindu i dør eller vegg. Det skal være mulig å ha individuell justering av grad av inn-/utsyn i vindu.
• Det skal være mulig å observere pasient fra korridor selv når lys er delvis avslått i sengerommet
• Sengerommet må utformes slik at det også kan håndtere økt antall personell og medisinteknisk utstyr i rommet
• Det skal være plass for pårørende i rommet, inklusive overnatting
• Det skal være plass for pasient å sitte i stol og spise
• Sengerom bør planlegges med tanke på å redusere risiko for fall ved å ha best mulig gangbane uten hinder fra seng til bad.
• Sengerom skal ha en helende arkitektur med vekt på utsikt fra seng, god tilgang på dagslys og belysning tilpasset både pasienter og ansatte.
• Det skal være mulig å skjerme av vindu fra rommet for å forhindre innsyn og dagslys, og det skal være mulig å åpne deler av vinduet
• 10% av alle sengerom skal ha universell utforming (UU)
• Noen sengerom bør planlegges større enn Standardromskatalogen tilsier, med tanke på bariatriske pasienter eller pasienter med spesielle behov for ekstra utstyr
• Antall og type isolat i sengeområdet vurderes
• Vurdere om noen av sengerommene skal planlegges for ekstra observasjon med kobling mellom sengerom og lokal arbeidsstasjon med direkte siktlinje til rommet
• Vurdere om noen av sengerommene skal planlegges med plass til ekstra seng for å kunne ha ekstra bufferkapasitet

• Anbefalt størrelse for standard pasientbad er ca. 5m2, med plass til bistand fra 1-2 ansatte, og rullestoltilgjengelighet på en side av toalett.
• Det skal være mulig å bistå pasient fra begge sider av toalettet. Det skal videre hensyntas gode ergonomiske vilkår for personellet.
• Det skal være plass til å plassere noe utstyr/materiell på hylle, og uten at dette blir vått under dusjing.
• Det skal planlegges med støttehåndtak og armstøtter slik at pasienten blir mest mulig selvhjulpen, og at fallrisiko reduseres
• Minst ett bad i et sengeområde dimensjoneres for multifunksjonshemmede pasienter med behov for store rullestoler, og som ev. må dusjes på tralle
• I bad for multifunksjonshemmede skal det være gulvplass til pasientløfter, og takmontert pasientløfter bør vurderes

Arbeidsstasjoner bør organiseres som en hybrid løsning med desentraliserte arbeidsstasjoner i tilknytning til sengetun kombinert med sentrale møte- og samarbeidsarenaer for personalet. Arbeidsstasjonen bør fungere som sengetunets naturlige kommunikasjons- og koordineringspunkt, med nærhet til pasientrom, forbruksvarer, tøy og andre daglig brukte funksjoner for å redusere gangavstander og støtte effektive arbeidsprosesser.

Arbeidsstasjonen bør utformes med en åpen ytre del og en skjermet indre del. Den ytre delen bør være lett synlig og tilgjengelig for pasienter, pårørende og ansatte, samt gi gode siktlinjer til korridor, sengerom og øvrige arbeidsstasjoner. I ytre arbeidsstasjon må det også tilrettelegges for dokumentasjons- og koordineringsarbeid. Den indre delen bør legge til rette for dokumentasjon, koordinering, telefon- og videokommunikasjon, taushetsbelagte samtaler og annet arbeid som krever konsentrasjon og skjerming. nntil arbeidsstasjonen er det nødvendig å etablere et stillerom for å kunne gjennomføre konfidensielle samtaler, videokonsultasjon mv.

Ved planlegging av arbeidsstasjoner bør det legges særlig vekt på:

• nærhet mellom arbeidsstasjon, sengerom, nærlager og støtterom
• gode siktlinjer til pasientrom, korridor og andre arbeidsstasjoner
• dagslys og godt arbeidsmiljø med mulighet for regulerbar skjerming ved behov
• tilstrekkelig kapasitet til dokumentasjonsarbeid for alle yrkesgrupper som arbeider i sengeområdet
• tilrettelegging for kommunikasjon og samarbeid mellom ansatte på tvers av sengetun
• fleksibilitet til å samle eller spre bemanningen etter belegg og driftssituasjon
• hensiktsmessig integrasjon av arbeidsstasjonsnære funksjoner som medisintraller, farmasinisjer, nærlager, laderack, printere, skjermer, telefoner og eventuelle overvåkingsfunksjoner
• universell utforming og tydelig henvendelsespunkt for pasienter og pårørende.

Evalueringer og forskning viser at arbeidsstasjoner fungerer best når de gir nærhet til pasientene samtidig som de understøtter kommunikasjon, oversikt og tverrfaglig samarbeid. Det er viktig å vektlegge dagslys, direkte eller indirekte, og gode siktlinjer fra arbeidsstasjon til korridorer og sengerom.

Sykehusbygg anbefaler gode romslige pausearealer som er utformet i tråd med arbeidsplassforskriften. Pauserom og WC bør plasseres nært personalets arbeidsområde.

• Behovet for ekspedisjon eller en annen type henvendelsespunkt må vurderes
• Det anbefales å plassere ekspedisjonene ved inngangspartiet til sengeområdet
• Arbeidsstasjoner i sengetun bør ikke inneha en funksjon som ekspedisjon i tillegg
• Størrelsen på ekspedisjonen må planlegges i henhold til antall ansatte som skal jobbe der og type arbeidsoppgaver som skal utføres
• Ekspedisjonene bør planlegges åpne og imøtekommende, og samtidig gi mulighet til å utføre konsentrasjonskrevende arbeid, for eksempel med et lukket rom bak eller ved siden av.

• Det er viktig å avklare driftsmodell for legemiddelforsyning og legemiddelhåndtering som skal legges til grunn slik at medisinrommet planlegges og dimensjoneres i samsvar med dette.
• Størrelse og antall medisinrom må tilpasses driftsmodell for legemiddelforsyning og legemiddelhåndtering, og evt. bruk av noen spesielt plasskrevende typer medisiner, samt antall og kategori pasienter som skal betjenes.
• Planlegges det bruk og oppbevaring av halvfabrikata antibiotika på medisinrom, må størrelsen øke pga. behov for lagring av væsker. Tilsvarende gjelder dersom det er behov for mye intravenøs væske.
• Plassering av medisinrom skal vurderes med hensyn til gangavstand.
• Det må planlegges areal for oppbevaring av medisintraller/mobile arbeidsstasjoner inne i medisinrommet i forbindelse med opplegg av legemidler i skuffene. Antall traller i samtidighet må kartlegges.
• Det må avsettes plass for ulike avfallsfraksjoner inne i rommet.
• Det må vurderes behov for plass til oppbevaring av ernæringspakker.

• Det bør etableres toromsløsning for å klare å skille tydelig på ren og uren sone
• Prinsipper for arbeidsflyt, smittevern, miljø/bærekraft og beredskap skal ligge til grunn for utforming, innredning og areal
• Tidlig i planleggingsprosessen må det avklares hvilke oppgaver som skal utføres på desinfeksjonsrommet
• Det må besluttes hvor mange sengerom ett desinfeksjonsrom skal betjene. Det anbefales ett desinfeksjonsrom per ett til to sengetun, avhengig av avstand mellom tun, og bruk av desinfeksjonsrommet
• I valg av antall og plassering av desinfeksjonsrom skal det vurderes om sengeområde kan brukes som kohort
• Beslutning om omfang av flergangsutstyr har innvirkning på størrelse på rom
• Plassering av desinfeksjonsrom avhenger av antall og kohortinndeling. Hensynta gangavstander.

• Lagerstrukturen for forbruksvarer og tøy bør tilpasses sykehusets driftsmodell, arealrammer og romprogram. Ved valg av løsning bør det legges vekt på å sikre både god tilgjengelighet for helsepersonell og en effektiv forsyningslogikk.
• Utformingen av lagerrom må sikre god løsning med plassering av skap og reoler med gangsoner. Rektangulære lagerrom med skap og reoler på vegg er mere arealeffektive sammenlignet med kvadratiske lagerrom.
• Lagerstyringsprinsippet 2-kammer løsning (tom-full) legger spesielt til rette for effektive bestillingsrutiner. Se beskrivelse av forsyningskonsepter.

• I planlegging av lager utstyr må avklares hvilket utstyr det er behov for å ha i nærheten av sengerom, og hvor ofte dette utstyret brukes. Dette er av betydning for plassering av lager.
• Det bør også gjøres avklaringer rundt hvilket utstyr som ikke brukes ofte, men som det er en fordel å oppbevare nært sengeområdet. Det kan vurderes å planlegge flere rom for oppbevaring av utstyr for sengeområdene, for eksempel ett stort felles utstyrslager for utstyr som benyttes sjelden, og mindre utstyrslager i sengeområdene. Hensynet til driftseffektivitet må uansett vektlegges.
• Utstyrslagerets størrelse og utforming må ta høyde for arealkrevende utstyr, lagret på gulv. Smale rom anbefales ikke. Gulvmerking som viser oppstillingsplasser for utstyr og gangsoner kan være en løsning for å skape ryddighet og legger til rette for effektiv tilgang til utstyr.

• Logistikkløsninger, herunder avfallsug og tøysug, og behov for oppstillingsplasser for vogner, sekkestativ og avfallsbeholdere bør avklares tidlig for å planlegge riktig areal til avfallsrommet og eventuelle sjakter.
• Avfallsrom bør plasseres nær heis for videre transport.

Det bør etableres samtalerom i alle sengeområder.

• Valg av driftsmodell og serveringsform for matforsyning og derav forutsetning for å planlegge avdelingskjøkken og spis-/oppholdsrom med riktig utstyr må på plass før disse rommene utformes.
• Det bør tilstrebes å unngå lange avstander mellom avdelingskjøkkenet og spis-/oppholdsrom og sengerommene.
• Avhengig av avstand til avdelingskjøkken bør det vurderes om det er behov for nisjer for serveringstraller og lokale drikkestasjoner.
• Møbler og innredning må tilpasses pasienters behov for plass til hjelpemidler rundt møblene, og at møblene er lette å sette seg i og behagelige å sitte på

• Etablere oppholds- og ventesone i sengeområdet, i tillegg til spiserom

• Løsninger utformes slik at ansatte lett kan se hverandre, og raskt kan bistå hverandre dersom det oppstår truende situasjoner.
• Løsning for personalarm og sonekontroll bør vurderes som en del av prosjektets sikringsrisikoanalyse