Akuttmottaket fungerer som knutepunkt for den akuttmedisinske kjeden, døgnet rundt. Sykehus har en lovpålagt plikt til å motta pasienter i akutte situasjoner. Denne plikten er forankret i Spesialisthelsetjenesteloven § 3-1, som regulerer institusjonenes ansvar, samt i Helsepersonelloven § 7, som pålegger helsepersonell en tilsvarende plikt til å yte øyeblikkelig hjelp.
Akuttmottakets funksjon har utviklet seg vesentlig over tid. Tidligere fungerte akuttmottaket primært som innskrivende enhet, der grunnleggende diagnostikk og eventuell initial behandling ble igangsatt før overføring til aktuell sengepost. I dag har akuttmottaket i større grad rollen som vurderings- og avklaringsenhet. Hovedformålet er å avklare pasientens behov for innleggelse og å unngå unødvendig opphold i sykehus. Kun pasienter som ikke kan avklares eller ferdigbehandles i akuttmottaket blir innlagt i sykehusets sengeavdelinger. Denne omstillingen innebærer en betydelig økning i ressursbruk og kliniske vurderinger, ettersom flere pasienter mottar en bred diagnostisk utredning og behandling for å kunne skrives ut direkte fra akuttmottaket, dersom det er forsvarlig. Endringen resulterer i økt forbruk av diagnostiske ressurser, mer tid til vurdering og tverrfaglig samhandling, samtidig som akuttmottaket bidrar til å redusere unødvendige innleggelser og sikre at kun pasienter med reelt behov overføres til spesialisthelsetjenestens sengeposter.
Et velfungerende pasientforløp i akuttmottaket starter med triage, der alle pasienter, enten de kommer med ambulanse eller som selvhenvendte, vurderes for hastegrad og behov.
Akuttmottakene i Norge benytter ulike verktøy for å vurdere hastegrad; triagesystemer. De mest brukte systemene er RETTS (Rapid Emergency Triage and Treatment System), SATS (South African Triage Scale) og Manchester Triage System (MTS). Felles for de fleste systemene er at de opererer med fem hastegrader; rød, oransje, gul, grønn og blå.
Tabell: Eksempel på triageringsskala Manchester Triage Scale (MTS)
| Hastegrad | Vurdering | Beskrivelse |
|---|---|---|
Rød | Umiddelbar | Pasienten tas direkte til behandling uten ventetid; alle ressurser mobiliseres for akutthjelp |
Orange | Haster veldig | Vurdering av lege innen 10 minutter. Prioriteres foran alle med lavere hastegrad, behandling settes raskt i gang |
Gul | Haster | Tilstand anses som stabil, men den krever vurdering innen én time; observeres kontinuerlig før legetilsyn |
Grønn | Vanlig | Pasienten har ikke akutt behov for behandling; vurderes innen to timer |
Blå | Haster ikke | Pasienten har minimal risiko og kan vente opptil fire timer; veiledning eller henvisning kan gis uten legetilsyn |
Akuttmottakets hovedaktiviteter
Hastegradsvurdering / triagering
Hastegradsvurdering, også kjent som triage, er prosessen med å bestemme alvorlighetsgraden av en pasients tilstand og hvor rask behandling pasienten trenger. Triagering gjøres i ambulanse eller luftambulanse, hvor helsepersonell triagerer pasienten før ankomst til akuttmottaket, samt ved ankomst til akuttmottaket, hvor pasienten tildeles en hastegrad.
Diagnostikk og initial behandling
Når hastegrad er vurdert, skal det iverksettes diagnostikk og initial behandling som er rettet mot å stabilisere pasientens tilstand, forhindre forverring og sikre rask oppstart av behandling. God tilgang til avansert diagnostisk teknologi som CT, MR, ultralyd og laboratorietester er avgjørende for tidlig og presis identifisering av akutte tilstander. Disse verktøyene muliggjør tidlig oppdagelse av alvorlige tilstander og sikrer rask oppstart av riktig behandling. Effektiv planlegging av disse prosessene bidrar til bedre pasientsikkerhet ved å redusere risikoen for feil og forsinkelser, og sikrer samtidig optimal pasientflyt og effektiv ansattflyt i akuttmottaket.
Observasjon og overvåkning av pasienter
Observasjon og overvåkning av pasienter i akuttmottak har som formål å ivareta pasienter dersom tilstanden deres potensielt kan forverres, slik at eventuell forverring fanges opp tidlig og korrigerende tiltak kan iverksettes. Observasjon og overvåkning baseres på pasientens helsetilstand, med systematiske målinger av vitale funksjoner som puls, blodtrykk, respirasjonsfrekvens, oksygenmetning, temperatur og bevissthetsnivå. Observasjonstiden varierer avhengig av pasientens behov.
Mange akuttmottak har tilknyttede observasjonsposter (Helsedirektoratet 2022Observasjonsposterhttps://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/somatiske-akuttmottak/observasjonsposter?#akuttmottakene-bor-ha-tilknyttede-observasjonsposter-ogsa-kalt-akuttposter-eller-avklaringsposter) beregnet for pasienter som har behov for kortvarig observasjon. Disse enhetene krever egne, dedikerte arealer som er tett integrert med både akuttmottaket og tilstøtende avdelinger.
Utskrivning eller videre behandling
Etter diagnostisering og eventuell oppstart av behandling i akuttmottaket fordeles pasientene videre avhengig av klinisk behov og behandlingsforløp. De vanligste pasientforløpene er:
- Utskrivelse til hjemmet eller kommunal institusjon, herunder Kommunal Akutt Døgnplass (KAD)/ Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud (ØHD)
- Observasjon i akuttmottaket for avklaring av tilstand
- Overføring til operasjonsavdelingen eller overvåkings-/intensivavdeling
- Innleggelse i ordinært sengeområde ved sykehuset
- Videre overføring til annet sykehus dersom nødvendig behandling ikke kan gis lokalt