Organisering av akuttberedskapen

Organiseringen av akuttberedskapen i Norge er i hovedsak organisert i to nivåer, med kommunale legevakter og med akuttmottak i spesialisthelsetjenesten.

Etter Akuttmedisinforskriften (2015)Helse- og omsorgsdepartementet (2015)Akuttmedisinforskriften. Lovdatahttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-03-20-231 skal kommunene og de regionale helseforetakene sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i de ulike tjenestene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter slik at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp, mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.

Den akuttmedisinske kjeden inkluderer akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), legevakt og legevaktsentral, helsepersonell ansatt i kommunen, fastleger, samt ambulanser (bil, båt, luft) og akuttmottak på sykehus.

Kommunal akuttberedskap

Kommunene har ansvar for legevaktordningen, øyeblikkelig hjelp døgntilbud/kommunal akutt døgnenhet (ØHD/KAD) og lokale beredskapsplaner. Legevakten skal være tilgjengelig hele døgnet for akutte henvendelser og er normalt første kontaktpunkt for befolkningen utenom fastlegeordningen. Legevaktsentralene håndterer inngående nødsamtaler og gir medisinsk rådgivning, ofte i samarbeid med AMK-sentralene (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral).

I store kommuner organiseres legevakt som en kommunal tjeneste med eget lokale og dedikert bemanning. I mindre kommuner er det vanlig med interkommunalt samarbeid for å sikre døgnkontinuerlig vakt og forsvarlig bemanning.

Akuttberedskap i spesialisthelsetjenesten

De regionale helseforetakene (RHF) har ansvar for akuttberedskap på sykehusnivå, inkludert akuttmottak, ambulansetjeneste og luftambulansetjeneste.​ Akuttmottakene er organisatorisk plassert under helseforetakene (HF) og mottar pasienter som er henvist fra prehospitale tjenester eller fastlege/legevakt. De skal kunne utføre initial diagnostikk, overvåkning og behandling før en eventuell videre overføring til relevant avdeling. Hvert akuttmottak skal ha medisinskfaglig ansvarlig lege og etablert samhandling med øvrige enheter i sykehuset og kommunehelsetjenesten.

Geografiske avstander til akuttmottak

I deler av Norge er det store avstander til sykehus og akuttmottak. Statistisk sentralbyrå (2019)Statistisk sentralbyrå (2019)Beregnet avstand og kjøretid langs vei til nærmeste akuttmottak, etter region, år og persentilhttps://www.ssb.no/statbank/table/12764/ har tall på beregnet avstand og kjøretid langs vei til nærmeste akuttmottak. Beregninger viser at nær 90 % av befolkningen bor inntil 60 minutters kjøring fra nærmeste sykehus med akuttmottak. Beregnet kjøretid fra bostedsadresser til nærmeste akuttmottak er lengst i opptaksområdet til Finnmarkssykehuset, mens den er kortest i opptaksområdet til Oslo Universitetssykehus. I tabellen under vises kjøretid (gjennomsnitt) for områdene med lengst kjøretid.

Tabell: Sykehus med mer enn 1 time kjøretid langs vei, 2019. Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

Referanser

• Helse- og omsorgsdepartementet (2015). Akuttmedisinforskriften. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-03-20-231
• Statistisk sentralbyrå (2019). Beregnet avstand og kjøretid langs vei til nærmeste akuttmottak, etter region, år og persentil. https://www.ssb.no/statbank/table/12764/