Anbefalinger

Viser en oppsummering av alle anbefalinger i temasiden.

Læringspunkter: Evaluering, Nye Kirkenes sykehus - del 1

Organisering

  • Vurdere om det bør innføres egnede tiltak for å beholde prosjektpersonell ut prosjektperioden

Eierstyring

  • Etablering av en entydig økonomisk ramme og innføre rutiner for å verifisere at rammen blir etterlevd i prosjektet
  • Ved gjennomføring av større endringer i prosjekter bør det stilles krav til at det gjennomføres dokumenterte risiko og usikkerhetsvurderinger

Medvirkning

  • Frigivelse av tilstrekkelig ressurser til medvirkning, innhente erfaringstall
  • God planlegging av medvirkning for å redusere belastningen for ansatte
  • Helhetlig vurdering av ønsker og behov fra ansatte, spesielt mot økonomiske rammer
  • Opplæring av ansatte som skal delta i medvirkning
  • Egne prosesser for arealer som krever validering fra myndigheter

Anskaffelse av medisinteknisk utstyr

  • En viktig suksessfaktor er god og tydelig organisering av anskaffelsesprosjektet, tydelige rolleavklaringer, samt bruk av erfarent anskaffelsespersonell i samarbeid med brukerkoordinator fra helseforetaket
  • Frigivelse av tilstrekkelig ressurser til medvirkning

Byggeprosessen og industrialisert bygging

  • Systematisk gjennomgang av alle krav i kontrakt med entreprenør
  • Verifikasjon av rett kompetanse til byggeledelse som skal utføre kontroll av prosjektering og utførelse

Ferdigstillelsesfasen

  • Tilstrekkelig kompetanse i prosjektorganisasjonen til å lage tverrgående planer Kompetanse innen ferdigstillelse og testing som del av evalueringskriteria i konkurransegrunnlag til entrepriser
  • Tilstrekkelig ressurser fra ansatte til å delta i ferdigstillelsesfasen
  • Tidlig involvering av driftsorganisasjonen.
  • Opplæring av ansatte som skal delta i ferdigstillelsesfasen
  • Det må defineres tydelige krav og forutsetninger for oppstart av klinisk prøvedrift
  • Det må avsettes tilstrekkelig tid til klinisk prøvedrift

Flytteprosess og OU-prosess

  • Det må avsettes tilstrekkelig tid til gjennomføring av innflytting

Læringspunkter: Evaluering, Nye Kirkenes sykehus - del 2

I evalueringen av Kirkenes sykehus er det identifisert løsninger som fungerer godt og som kan benyttes i nye sykehusprosjekter, og løsninger som kan forbedres. Resultatene fra evalueringen er bakgrunnen for læringspunkt for nye prosjekter som presenteres nedenfor. Hvert enkelt sykehusprosjekt må imidlertid gjøre egne vurderinger og prioriteringer ut fra eksisterende kunnskap, mål og rammer.

Skilting – finne veien

Bygningsmessige virkemidler og god skilting er viktig for at pasienter og pårørende skal finne frem i sykehuset. Spesialkompetanse innenfor «veifinning» bør inngå i prosjektene.

Innsjekking og betaling i automat forutsetter at de tekniske løsningene er på plass ved innflytting.

Det bør være tilgjengelig informasjon om innsjekk, betaling, skilting og lignende på forskjellige språk.

Resepsjon, ekspedisjon, skranke

Det bør legges til rette for resepsjoner og ekspedisjoner som er tilgjengelige og som samtidig ivaretar informasjon, taushetsplikt og eventuelt konsentrasjonsarbeid. Prosjektene må kartlegge hvilke oppgaver som skal utføres i disse områdene. Dette er avgjørende for utforming av arealet i åpen del (skranke) og lukket del av ekspedisjonen.

Det bør vurderes om pasientverter kan bistå ved innsjekking og betaling, samt finne frem i sykehuset.

Venteområder

Venteområder for pasientene i poliklinikker bør legge til rette for å sitte skjermet, mulighet for å følge med på når det er deres tur, samt tilgang til mat og drikke.

I sengeområder anbefales det oppholdsrom eller ventesoner for pasienter som venter på innleggelse og/eller utskriving.

Akuttmottak

Det anbefales å legge til rette for nærhet mellom akuttmottak, bildediagnostikk, intensiv og operasjon. Spesielt i mindre sykehus kan dette bidra til effektiv ressursutnyttelse i forhold til kapasitet og kompetanse i akuttmottaket.

Utformingen bør planlegges slik at man oppnår lineære forløp for alle hastegrader.

Utforming og plassering av rom bør understøtte ansattes mulighet for oversikt både over pasienter og kollegaer. Arealet bør utformes med tanke på å redusere gangavstander.

Prosjektene bør sikre:

  • Nærhet og kapasitet til bildediagnostikk, samt rask tilgang på blodprøvetaking og – svar, fordi dette har konsekvenser for oppholdstid i akuttmottaket.
  • At leger og sykepleiere har tilstrekkelig med arbeidsplasser i akuttmottaket.
  • Utforming og areal som ivaretar smittevern.

Lokalisering og planløsning må planlegges med tanke på framtidig utvidelse av mottaksfunksjoner.

I nye sykehus bør det vurderes å samlokalisere legevakt med akuttmottak. Dette gjelder spesielt for små sykehus for å sikre tilgang på personell, kompetanse, rom og utstyr der ressursene er mer begrenset enn i større sykehus.

Sengeområder

Vanligvis består et sengeområde (driftsenhet) av tre til fire sengetun med støtterom imellom. Sengetun bygges opp av en arbeidsstasjon, en gruppe sengerom og lager for forbruksvarer.

Sengeområder med vinkler eller brudd mellom sengetunene, har utfordringer knyttet til gode siktlinjer, kommunikasjon og samarbeid i området.

Det anbefales ensengsrom med eget bad for å ivareta konfidensialitet, privatliv og smittevern. Ensengsrommene bør videreutvikles slik at sengeområdene inneholder noen større rom som er egnet for pasienter med mye utstyr, for overnattingsplasser for pårørende eller for ekstra kapasitet i spesielle perioder med høyt belegg.

Støtterom som desinfeksjonsrom, medisinrom, lager, spise-/oppholdsrom for pasienter bør være hensiktsmessig plassert nært sengetun for å legge til rette for tilgjengelighet. Avstander til støtterom bør vurderes på grunnlag av hvilke rom som brukes ofte. Det er vanlig å dele på støtterom som blant annet spise/oppholdsrom, mellom sengetun i et sengeområde. Dette er avhengig sengeområdets størrelse.

Arbeidsstasjon

Planlegging og utforming må sikre oversikt og nærhet mellom arbeidsstasjon og sengerom/senger og kolleger. Det må vurderes hvordan åpen og lukket del skal bygges for å ivareta tilgjengelighet, samarbeid, møter, konsentrasjonsarbeid, dokumentasjon og konfidensielle samtaler. Tilgjengelige plasser til leger kan vurderes for å understøtte samarbeid og nærhet til pasienter og pårørende.

Rehabilitering

Sengerom for pasienter i rehabilitering må ha tilstrekkelig plass til pleie og behandling. Rommene må ha tilstrekkelig størrelse for utstyr slik at mye av aktiviteten og opptrening kan skje på sengerommet. Prosjektene må vurdere behov for takhengt heis i sengerom og bad.

Poliklinikk

Det bør legges til rette for god logistikk, både for pasienter og ansatte for å sikre god pasient- og arbeidsflyt for alle fagområder.

Det anbefales å ha et elektronisk bookingsystem for reservering av UB-rom.

Undersøkelses- og behandlingsrom (UB-rom)

UB-rom bør så langt det er mulig være generelle og fleksible slik at de kan benyttes av flere fagområder og møte utvikling og endringer i framtida. Samtidig må rommene tilrettelegges for fagområdet, dvs. hensynta arealbehov (antall personer, utstyr), utforming, ventilasjon, temperatur, renhet, lyddemping, toalett, behov for dagslys og skjerming for innsyn.

Det bør være tilstrekkelig med lagerplass for oppbevaring av plasskrevende utstyr.

Dagplasser (medisin)

Områder med flere dagplasser må legge til rette for ivaretakelse av konfidensialitet, skjerming av samtaler og innsyn.

Behandlerkontor i PHV og TSB

Behandlerkontor (psykisk helsevern og rusbehandling) bør være generelt utformet, med en kvadratisk form og størrelse, som ivaretar pasientens og behandlers behov for distanse, samt mulighet for tilstedeværelse av pårørende. Områder for barn og voksne pasienter bør holdes adskilt.

Terapirom må ha tilstrekkelig areal og være tilpasset type behandling. Behovet for konfidensialitet og lyddemping mellom rom må ivaretas. Venterom i PHV og TSB bør ha mulighet for skjermede soner/arealer.

Støtterom

Knappe areal og plassering av støttefunksjoner kan påvirke arbeidsflyt og gi dårligere effektivitet. Enkelte støtterom som lager, samtalerom, stillerom, utstyrsrom og WC/dusj må ha tilstrekkelig areal og være hensiktsmessig plassert. Desinfeksjonsrom må ha ren og uren side. Prosjektene bør kartlegge behov for garderober.

Arbeidsplasser og kontor

Det er behov for arbeidsplasser og møterom for dokumentasjon og teamarbeid. Prosjektene må kartlegge behov for antall arbeidsplasser og type kontor/arbeidsplass, herunder hvilke oppgaver som kan utføres i kontorlandskap, samt behov for nærhet til kliniske områder. Kontorlandskap må ivareta behovet for stillerom, møterom, konfidensialitet og lyddemping mellom rom.

Pauserom

Det bør legges til rette for pauserom for de ansatte i tillegg til kantine.

IKT, teknikk og bygg

Prosjektene må sikre at IKT og de tekniske løsningene ivaretar krav og at løsningene fungerer som planlagt. I dette inngår mobildekning. Videre må temperatur- og lysregulering og ventilasjon være hensiktsmessig for pasienter og ansatte, samt at gulvbelegg må være tilpasset bruksområdet.

Prosjektene må sørge for å kontrollere at ventilasjonsanlegg bygges i forhold til designforutsetningene, dvs. rommets størrelse (areal), antall personer i rommet og utstyr.

Håndtering av uforutsette hendelser

Det må planlegges alternative løsninger i nye sykehusbyggprosjekter for å være forberedt på å håndtere uforutsette hendelser som katastrofer og pandemi.

Vinduer

Prosjektene må løse forholdet mellom dagslys, mulighet til å se ut og skjerming av områder. Eventuell frosting og persienner bør planlegges i prosjektene, ikke etter innflytting.

Opplæring og medvirkning

Prosjektene må sette av tid til opplæring og medvirkning til de som skal medvirke i plan- og byggeprosessen og involvere riktige personer til riktig tid.

Følgende punkter bør ivaretas:

  • Kontinuitet i medvirkningen fra ansatte og brukere
  • Kontinuitet i deltakelse fra planleggere og konsulenter
  • Erfaringer fra andre sykehus, som bl.a. befaring og evalueringsrapporter
  • Under planlegging og bygging bør ansatte teste ut områdene
  • Opplæring i bruk av utstyr, temperatur- og lysregulering samt ventilasjon før innflytting og testing etter innflytting

Organisasjonsutvikling

Det anbefales at helseforetak/sykehus informerer ansatte og setter av tid til å forberede planlagte arbeidsprosesser, logistikk og pasientbehandling før innflytting i nytt bygg.

Logistikk

Prosjektene må tilrettelegge for god person- og vareflyt for å oppnå mest mulig effektiv drift for alle fagområder.

Størrelse på lager må dimensjoneres i samsvar med logistikkprinsippene som legges til grunn og ikke planlegges for små.

Generalitet, fleksibilitet og elastisitet

Prosjektene må planlegge for hvordan generalitet, fleksibilitet og elastisitet skal ivaretas.

Læringspunkter: Evaluering UNN, A-fløya, Planleggings- og byggeprosess

Læringspunkter fra prosessevaluering av fasene fra utviklingsplan til konseptfase

  • Tydelig definisjon av prosjektutløsende faktorer, samt målhierarki (spesielt med fokus på effektmål) allerede fra utviklingsplan
  • Prioritering av fagområder, basert på ønsket fremtidig utvikling av foretaket
  • Igangsette OU-prosess tidlig, spesielt med tanke på å tilpasse virksomheten til fremtidig drift
  • Tydelig definering av gevinstområder tidlig i prosjektet, måle om man oppnår ønskede gevinster / effekter
  • God styringsdialog med eier i løpet av prosjektet, tydelig krav til avviksrapportering til eier ga en god dialog ved behov for korrigering.

Læringspunkter fra prosessevaluering av gjennomføringsfasen

  • Sørge for god kommunikasjon og samhandling med driftsorganisasjonen, samt ivareta grensesnitt mellom totalentreprise og øvrige leveranser i prosjektet.
  • Organisering av leveranser for MTU og IKT er svært viktig for suksessen i et sykehusprosjekt. Ressurser med ansvar for MTU og IKT bør inkluderes i organisasjonen som styrer prosjektet og rapportere til prosjektleder for utbyggingsprosjektet.
  • Interne leveranser i prosjektet må planlegges på samme nivå og i samme prosess som resten av prosjektet. Prosjektene bør etablere en samlet plan for hele gjennomføringen.
  • Grensesnitt mellom interne leverandører og eksterne leverandører må eies og koordineres av byggeprosjektets ledelse.
  • Sett av tid til samhandling før bygging for å optimalisere prosjektet i samarbeid med leverandører.

Læringspunkter: Evaluering, UNN A-fløya, delrapport bygg og teknikk

På bakgrunn av evalueringsresultatene fra bygg og teknikk er det identifisert områder som fungerer godt og kan benyttes i nye sykehusbyggprosjekter. Det er også identifisert områder som kan forbedres. Råd og læringspunkt for nye prosjekter presenteres nedenfor. Hvert enkelt sykehusbyggprosjekt må imidlertid gjøre egne vurderinger og prioriteringer ut fra av eksisterende kunnskap, mål og rammer.

Generelt:

I overgangen fra sidestilte delte entrepriser til totalentreprise ser det ut til at prosess med brukermedvirkning har vært mangelfull. Dette har medført at overlevert anlegg for noen anleggsdeler mangler forankring i driftsorganisasjonen. Det blir vanskelig å evaluere om det som fremkommer i intervjuer som avvik faktisk er avvik iht. kontrakt, eller om det er avvik ifht. forventninger driftsorganisasjonen har etter sin deltakelse i utarbeidelse av underlag til opprinnelig kontraktsform.

Læringspunkter generelt:

Det bør gjennomføres kravanalyser der definerte krav sammenholdes med løsningsforslag fra totalentreprenør (TE). Hvis man finner det riktig å avvike fra opprinnelige krav, må disse endringene dokumenteres og forankres hos ansvarlige ressurser fra driftsorganisasjonen. Dette gjelder alt fra produktvalg, tekniske løsninger og FDVU.

Kravanalyse er et viktig redskap for alle faser i prosjektgjennomføringen og er uavhengig av gjennomføringsmodell. Det er også en prosess der man må ta stilling til leverandørens forslag til løsning, produktvalg, kvalitet og dokumentasjon av leveransen.

Læringspunkter fra kapittel 1.5 Bygning:

Mange av observasjonene i dette kapitlet er kjente problemstillinger fra andre prosjekter. Dette gjelder penetrering av takpapp, branntetting, lysinnslipp vs. innsyn, glassvegger vs. innsyn, trinnlyd ift. rullemotstand, og ikke minst utfordringer med utstyr til solskjerming. Disse områdene er generelt krevende å prosjektere og bygge, men det er ett tema som går igjen i tilsvarende utfordringer i alle prosjekter der dette fremkommer: Medvirkning og driftserfaringer tas ikke nok hensyn til i planlegging og prosjektering.

  • Medvirkning har stor betydning for valget mellom innsyn og dagslys i noen områder.
  • Driftserfaringer får ofte med seg værmessige utfordringer i det geografiske området man bygger. Dette er lokalkunnskap som kan påvirke løsningsvalg og produktvalg om det kommer frem i rett tid.
  • Inngangsparti er spesielt kompliserte i prosjekter der mange premisser er lagt på forhånd, men her er også erfaringene at driftserfaringer og medvirkning kan løse mange utfordringer i planlegging av områdene. Spesielt når det kreves kompromisser, er forankring veldig viktig.

Læringspunkter fra kapittel 1.6 VVS installasjoner

Sanitær/vannbehandling/varme/kjøling:

Det er vanskelig å se helt spesielle læringspunkter ut over forankring av løsninger. Kanskje kunne driftserfaringer fjernet noen utfordringer, men hvis utfordringene skyldes feil prosjekterte anlegg, er det vanskelig å styre det som byggherre. Det er TE sitt ansvar.

Hvis observasjonene er representative for anleggene generelt, er det mye som kan tyde på dårlig egenkontroll underveis. Det er meldt inn problemer med kapasitet på varme og kjøling, styring av ventilasjon mellom soner, manglende merking og manglende dokumentasjon på innregulering. Hvorfor slike feil oppstår er vanskelig å vurdere, men stram fremdrift og mangelfull plan for systematisk ferdigstillelse i gjennomføringen er ofte en forklaring på slike funn. Årsaken kan være alt fra feil prosjekterte anlegg, produkter som ikke har riktig kvalitet/kapasitet og til at kapasitetsbehovet er endret uten at dette er fanget opp av prosjekterende. Hvis det siste er tilfelle, er vi tilbake til planleggingsprosessen og kravanalyser som nevnt tidligere i rapporten.

Det kan virke som om de anleggene som er levert på rammeavtale i prosjektet er levert med vesentlig mindre avvik. Det kan skyldes at disse leverandørene er kjent med de kvalitetskrav som gjelder og at driftsavdelingen kjenner produktene og løsningene fra før. Altså er kravene kjent, opplæring er ikke et problem og FDV er kommet på plass.

En annen interessant observasjon er en kommentar i forhold til separat anlegg med 160 mm rør for transport av blodposer med mere. Dette anlegget har vist seg svært verdifullt i Covid-19 situasjonen. Det er innmeldt ønske om slike anlegg i flere andre prosjekter, og som læringspunkt for andre prosjekter kan det være aktuelt å ta denne vurderingen opp igjen basert på erfaringen fra A-fløya.

Læringspunkter fra kapittel 1.7 Elkraft installasjoner

Avvik og observasjoner som er meldt inn, tyder på mye av det samme som for VVS-installasjoner. Mangelfull kravanalyse, mangelfull egenkontroll og mangelfull plan for systematisk ferdigstillelse. Igjen er det ikke mulig å konkludere med hvorfor det skjer.

Også for elektroinstallasjoner kan det virke som om de anleggene som er levert på rammeavtale i prosjektet, er levert med vesentlig mindre avvik. Dette skyldes sannsynligvis også for disse anleggene at leverandørene er kjent med de kvalitetskrav som gjelder og at driftsavdelingen kjenner produktene og løsningene fra før. Kravene er kjent, opplæring er ikke et problem og FDV er på plass.

Læringspunkter fra kapittel 1.8 Utendørs

Her er det også avvik mellom leveransen og de forventningene som er uttalt etter endret entrepriseform. Hvis dette skyldes kutt av kostnader i prosjektet, virker det ikke forankret mot driftsavdelingen.

Læringspunkter: Evaluering, UNN A-fløya, Pasienthotell og PET-senter

I evalueringen av UNN Tromsø, herunder Pasienthotell, A-fløya og PET-senteret er det identifisert løsninger som fungerer godt og som kan benyttes i nye sykehusprosjekter, og noen løsninger som kan forbedres. Resultatene fra evalueringen er bakgrunnen for læringspunkt for nye prosjekter som presenteres nedenfor. Hvert enkelt sykehusprosjekt må imidlertid gjøre egne vurderinger og prioriteringer ut fra eksisterende kunnskap, mål og rammer.

Skilting – finne veien

Bygningsmessige virkemidler og god skilting er viktig for at pasienter og pårørende skal finne fram i sykehuset. Spesialkompetanse innenfor «veifinning» bør inngå i prosjektene.

Innsjekking og betaling i automat fungerer godt forutsatt at de tekniske løsningene er på plass ved innflytting.

Tilgjengelighet, skjerming og konfidensialitet

Ekspedisjon, skranke

Det bør legges til rette for en ekspedisjon som er tilgjengelig og samtidig ivaretar informasjon, taushetsplikt og eventuelt konsentrasjonsarbeid. Prosjektene må kartlegge hvilke oppgaver som skal utføres i ekspedisjonsområdet. Dette er avgjørende for utforming av arealet i åpen del (skranke) og lukket del av ekspedisjonen.

Venteområder for pasientene bør legge til rette for å sitte skjermet fra innsyn utenfra og «trafikk», mulighet for å følge med på når det er deres tur samt tilgang til mat og drikke.

Arbeidsstasjon

Planlegging og bygging må sikre oversikt og nærhet mellom arbeidsstasjon og sengerom/senger og kolleger. Det må vurderes hvordan åpen og lukket del skal bygges for å ivareta tilgjengelighet, samarbeid, møter, konsentrasjonsarbeid, dokumentasjon og konfidensielle samtaler. Tilgjengelige plasser til leger kan vurderes for å understøtte samarbeid og nærhet til pasienter og pårørende.

Når det gjelder intensivområder, er arbeidsstasjonen i hovedsak en arbeidsplass, og det er viktig med god oversikt over kolleger og gode siktlinjer mellom arbeidsstasjon og sengerom.

Undersøkelser, forberedelse og oppvåkning

Undersøkelses-/behandlingsrom samt områder for forberedelser til operasjon og oppvåkning må legge til rette for skjerming av samtaler og innsyn.

Logistikk

Prosjektene må tilrettelegge for god person- og vareflyt for å oppnå mest mulig effektiv drift for alle fagområder.

Undersøkelses-/behandlingsområder og diagnostikk

Undersøkelses-/behandlingsrom (UB-rom), operasjonsstuer, laboratorieområder og nukleærmedisin

UB-rom og operasjonsstuer bør så langt det er mulig være generelle og fleksible slik at de kan benyttes av flere fagområder og møte utvikling og endringer i framtida. Samtidig må UB-rom, operasjonsstuer, rom i laboratorieområder og nukleærmedisin tilrettelegges for fagområdet. Dette innebærer å hensynta arealbehov (antall personer, utstyr), ventilasjon, renhet, lyddemping, toalett, behov for dagslys og skjerming for innsyn.

Når det gjelder fagspesifikt utstyr som ikke er i bruk, bør det lagres og være lett tilgjengelig.

Det er behov for mer kunnskap om logistikk knyttet til kirurgi – skal det være adskilte enheter for dag- og døgnkirurgi eller blandingsdrift?

Intensiv

Det bør tilrettelegges for samarbeid mellom helsepersonell i ensengsrom i intensivavdelinger slik at ansatte opplever faglig trygghet og støtte. Det betyr at plassering og størrelse på skyvedør og vindu mellom rommene må være slik at sykepleiere har mulighet for samarbeid, observere hverandres pasienter og kunne avløse hverandre. Det betyr videre at prosjektene må vurdere størrelse på dører, vindu, glassing og persienner i tillegg til plassering av arbeidsplass, seng og uttakssentraler.

Rehabilitering

Sengerom for pasienter i rehabilitering må ha god plass til pleie og stell. Rommene må ha tilstrekkelig størrelse for utstyr slik at mye av aktiviteten kan skje på sengerommet, og det må være god plass på badene.

Laboratorieområdene

Prosjektene bør i så stor grad som mulig vektlegge samlokalisering av laboratorievirksomheten. Plassering av områdene bør være hensiktsmessig, f.eks. slik at laboratorier med aktivitet på kveld og natt er plassert nært inngangsparti for mottak av prøver.

Støttefunksjoner

Knappe areal og plasseringen av støttefunksjoner kan påvirke arbeidsflyt og gi dårligere effektivitet.

Enkelte støtterom som lager, samtalerom, stillerom, utstyrsrom, renrom og WC/dusj må ha tilstrekkelig areal og være hensiktsmessig plassert. Prosjektene bør kartlegge behov for garderober og ivareta krav til ren og uren side.

Arbeidsplasser og kontor

Det er behov for arbeidsplasser og møterom for dokumentasjon og teamarbeid. Prosjektene må kartlegge behov for antall arbeidsplasser og type kontor/arbeidsplass, herunder hvilke oppgaver som kan utføres i kontorlandskap, samt behov for nærhet til kliniske områder. Kontorlandskap må ivareta behovet for stillerom, møterom, konfidensialitet og lyddemping mellom rom.

IKT, teknikk og bygg

Prosjektene må sikre at IKT og de tekniske løsningene ivaretar krav og at løsningene fungerer som planlagt. I dette inngår mobil- og internettdekning, adgangskontrollerte dører og fungerende SD-anlegg (sentralt drifts- og overvåkningsanlegg). Videre må temperatur- og lysregulering, ventilasjon, persienner og gulvbelegg være hensiktsmessig for pasienter og ansatte. Valg av materialer må baseres på en vurdering ut fra hva som er den totalt beste løsningen gjennom livsløpet til bygget.

I arealer for produksjon av radiofarmaka, må tekniske og krav til renhet ivaretas.

Håndtering av katastrofer og pandemi

Det må utvikles og planlegges alternative løsninger i nye sykehusbyggprosjekter for å være forberedt på å håndtere katastrofer og pandemi. For eksempel er A-fløya ved UNN Tromsø en del av sykehusets beredskap ved katastrofer og pandemier (jf. plan 7 og 8).

Vinduer

Prosjektene må løse forholdet mellom dagslys, mulighet til å se ut og skjerming av områder. Arkitektonisk uttrykk og størrelse på vinduer må vurderes i forhold til behov for å hindre innsyn til pasienter og områder for ansatte, soloppvarmede rom og lysrefleksjon. Eventuell frosting og persienner bør planlegges i prosjektene, ikke etter innflytting.

Opplæring og medvirkning

Prosjektene må sette av tid til opplæring til de som skal medvirke i plan- og byggeprosessen og involvere riktige personer til riktig tid.

Følgende punkter bør ivaretas:

  • Kontinuitet i medvirkningen fra ansatte og brukere
  • Kontinuitet i deltakelse fra planleggere og konsulenter
  • Erfaringsoverføring fra andre sykehus, som for eksempel befaring og evalueringsrapporter
  • Under planlegging og bygging bør ansatte teste ut områdene, f.eks. plassering av søyler og uttakssentraler i operasjonsstuer, intensiv og laboratorieområder
  • Opplæring i bruk av utstyr, temperatur- og lysregulering samt ventilasjon før innflytting og testing etter innflytting

Organisasjonsutvikling

Det anbefales at helseforetak/sykehus setter av tid til å forberede planlagte arbeidsprosesser, logistikk og pasientbehandling før innflytting i nytt bygg.

Pasienthotell

Pasienthotell kan være et tilbud både til pasienter, pårørende, ansatte og andre gjester. Utfordringen kan være å få tilstrekkelig belegg i helg og helligdager.

Anbefalinger: NLSH Bodø, dag- og sengeområder

I evalueringen av NLSH Bodø er det identifisert løsninger som fungerer godt og som kan benyttes i nye sykehusprosjekter, og løsninger som kan forbedres. Resultatene fra evalueringen er bakgrunnen for læringspunkt for nye prosjekter som presenteres nedenfor. Hvert enkelt sykehusprosjekt må likevel gjøre egne vurderinger og prioriteringer ut fra eksisterende kunnskap, mål og rammer.

Nærhet og samarbeid

NLSH Bodø har både en horisontal og vertikal nærhet mellom funksjonsområdene poliklinikk-, dag- og sengeområder. I tillegg har sykehuset en generell poliklinikk på bakkeplan.

Horisontal og vertikal nærhet mellom funksjonsområder

Bygningsmessig nærhet mellom poliklinikk-, dag- og sengeområder legger til rette for samordning av behandlingstilbudene innen et fagområde, og for samarbeid i og mellom enheter.

  • Horisontal nærhet mellom funksjoner (alt på ett plan) legger til rette for samarbeid på tvers (fleksibilitet). I NLSH Bodø understøttes den kliniske sentermodellen (driftsmodellen) ved at det er horisontal nærhet mellom poliklinikk-, dag- og sengeområder i bygget. Dette bidrar til å samordne fagområdenes behandlingstilbud.
  • Samarbeid oppnås ikke av bygget alene, men må understøttes drift/organisering av virksomheten (driftsmodell). Dette kommer fram i behandlingstilbudet til barn der sykehuset har valgt horisontal nærhet mellom funksjoner, felles ledelse, arbeid på tvers av døgnbehandling og poliklinikk-/dagbehandling, samt fleksibel bruk av rom og utstyr.
  • Når fagområder skal plasseres i bygget for å oppnå horisontalt nærhet, kan konsekvensen bli vertikal nærhet for andre fagområder. Vertikal nærhet mellom funksjoner, legger også til rette for samarbeid mellom poliklinikk-, dag- og døgnbehandling, men resultatene fra evalueringen kan forstås slik at én etasje mellom poliklinikk og sengeområde skaper en viss barriere.
  • Horisontal og vertikal nærhet mellom poliklinikk-, dag- og sengeområder i flere etasjer fører til at pasienter må lenger inn i sykehuset sammenlignet med en større generell poliklinikk plassert nær hovedinngang.
  • Horisontal og vertikal nærhet mellom funksjonsområder, som poliklinikk- og sengeområde i flere etasjer, krever større heiskapasitet i sykehus.

Generelle poliklinikk- og dagområder på bakkeplan

Behov og ønske om samarbeid varierer mellom fagområder. Noen fagområder har behov for korte avstander og samarbeid mellom de tilhørende funksjonsområdene. Andre fagområder kan prioritere samlokalisering av flere poliklinikker og nærhet til hovedinngang, dvs. generelle poliklinikk- og dagområder samlet på bakkeplan.

  • Generelle poliklinikk- og dagområder samlet på bakkeplan legger til rette for sambruk av UB-rom, støtterom og utstyr, fleksibel bruk av ressurser og kort avstand fra inngang til behandlingsområdet for en stor gruppe pasienter. Evaluering av Nordlandssykehuset Bodø. Poliklinikk-, dag- og sengeområder versjon 1.0 Side 81 av 90
  • Som ved horisontal nærhet, er samarbeid mellom personell fra ulike fagområder og fleksibel bruk av rom avhengig av organisering av poliklinikkene.

Fleksibilitet - ressurser og rom

Evalueringen viser at arbeid på tvers av fagområder i generelle poliklinikkområder synes å være en utfordring, til tross for at bygget legger til rette for samarbeid. Det kommer også fram at det er utfordrende for sykepleiere/pleiepersonell å jobbe både i poliklinikk- og sengeområde innenfor det samme fagområde selv om man har horisontal eller vertikal nærhet i sykehusbygget.

Med unntak av tilbudet til barn, er personalet vanligvis knyttet til én poliklinikk og ett fagområde. Dette begrunnes med at fagområdenes spesialisering gjør det vanskelig å kombinere flere fag. Videre er det utfordrende for sykepleiere/pleiepersonell å jobbe på tvers av funksjonsområder innenfor samme fagområde (både i poliklinikk og døgnområde). I denne evalueringen kommer det likevel fram at Barnemedisinsk sengepost og poliklinikk har en felles ressursutnyttelse av personell. Innen fagområdet sykdommer i fordøyelsessystemet er det et samarbeid mellom poliklinikk og døgnbehandling, men sykepleiere/pleiepersonell jobber ikke på tvers av funksjonsområdene.

I NOU «Tid for handling» står det at «Demografiutviklingen øker etterspørselen etter helsepersonell og stopper samtidig personellveksten» (NOU 2023:4 s 12). Det vises til at det vil bli færre ansatte per pasient i framtida. Videre fastslår framskrivinger at det blir en betydelig økning i behov for helse- og omsorgstjenester. Andelen av befolkningen i aldersgruppene over 75 år vil øke. Ifølge Folkehelseinstituttet vil høy alder medføre at kreft, demens, fallulykker, ernæringssykdommer og infeksjoner blir viktigere årsaker til dødelighet og sykelighet (Framtidens utfordringer for folkehelsen. Folkehelserapportens temautgave 2022. Folkehelseinstituttet).

  • På grunn av at det forventes økt sykdomsbyrde, bruk av helsetjenester og utfordringer med å rekruttere, beholde og utvikle personell, anbefales det å vektlegge organisering og kompetanseutvikling som bidrar til fleksibel utnyttelse av ressurser. Dette gjelder både arbeid på tvers av fagområder og mellom funksjonsområder. Dette er i samsvar med anbefalingene i NOU «Tid for handling» der et av tiltakene er å legge mer til rette for kombinerte stillinger mellom enheter i sykehus og mellom sykehus og kommune.
  • Det anbefales å ha gode beskrivelser av arbeidsoppgaver (prosedyrer) for å understøtte arbeid på tvers av fag- og funksjonsområder.
  • Det anbefales å utnytte teknologi som kan understøtte helsetjenesten på en fornuftig måte.
  • Nye sykehusbygninger og rehabilitering av sykehus (løsningsmodeller) må understøtte driftsmodeller. Det anbefales derfor at sykehusbygningene understøtter samarbeid mellom fag, funksjonsområder og nivå. I tillegg bør bygget legge til rette for undervisning, kompetanseutvikling og læring.

De siste årene har det blitt stadig flere pasienter i sykehusene og samtidig er antallet sykehussenger redusert. Nasjonal helse- og sykehusplan (2020-2023) viser at mindre døgnbehandling og mer poliklinisk behandling er en ønsket utvikling. Blant annet er finansieringsordningene utformet for å gi helseforetakene insentiver til å øke andelen dagkirurgi, fremfor døgnbehandling («Flere pasienter og færre senger» SSB 2020). Utviklingen framover vil kunne føre til at enkelte fagområder vil øke dagbehandling, poliklinikkonsultasjoner og/eller antall innlagte, mens andre antas å redusere aktiviteten. For de fagområdene som kommer til å øke mest, kan tilstrekkelig fleksibilitet for å øke kapasiteten over tid bli den største utfordringen.

  • Sykehus som i hovedsak planlegges og bygges med generelle sengerom, dagplasser og UB-rom, legger til rette for at fagområder kan flytte mellom etasjer og fløyer etter behov.
  • Større og sammenhengende poliklinikk- og dagområder vil sannsynligvis kunne gi mulighet for vekst og reduksjon i aktivitet i fagområdene uten store ombygginger.
  • Poliklinikker som har kontor med håndvask, gir fleksibilitet for endring fra kontor til UB-rom.
  • Dersom behovet for behandlingsrom i poliklinikk øker over tid, kan UB-rom som benyttes til kontorplasser, tas i bruk. Eventuelt kan åpningstiden økes eller sengerom endres til poliklinikkrom, forutsatt at det er ledig sengeromskapasitet.
  • Det anbefales at sykehus har et bookingsystem for UB-rom. • Rehabilitering av bygg legger begrensinger for utforming av rom og områder.

Orientering og tilgjengelighet

  • Orientering og veifinning understøttes av en åpen resepsjon som er godt synlig fra hovedinngangen, fargekoding i resepsjon og ekspedisjoner. I tillegg er figurer og tegninger ved innganger til enheter for barn godt egnet.
  • Informasjonsskjermer, skilting og ledelinjer bidrar til å vise vei inn i sykehus til heis og trapper, poliklinikker, sengeområder osv.
  • Det er hensiktsmessig med tilgjengelig innsjekkingsautomat(er) og venteplasser i resepsjons- og ekspedisjonsområdet.
  • Tilgjengelige venteplasser nær poliklinikkene er hensiktsmessig for store poliklinikker.

Oversikt og observasjon

Det er viktig at utformingen av poliklinikker og sengeområder legger til rette for god visuell oversikt og kontakt mellom helsepersonell. God oversikt tilrettelegger for kommunikasjon og bidrar til mulighet for rask bistand og faglig trygghet.

  • Det er hensiktsmessig med en åpen og en lukket del i ekspedisjoner. Ekspedisjoner med åpen skranke legger til rette for oversikt og er tilgjengelige for pasienter og besøkende. Lukket arbeidsplass gir mulighet for konsentrasjonsarbeid og å arbeide skjermet.
  • Åpen del av ekspedisjon/skranke bør plasseres slik at ansatte unngår trekk og støy fra inngangsdør. • Det anbefales arbeidsstasjoner med åpen og lukket del. Dette legger til rette både for oversikt og tilgjengelighet, konsentrasjonsarbeid og konfidensielle samtaler.
  • Dobbeltkorridor gir begrenset oversikt over avdelingen/enheten. I poliklinikker kan dette ha mindre betydning dersom fagområder lokaliseres i områder (grupperes). I sengeområder er det nødvendig å ha siktlinjer for å ha oversikt over pasienter og kollegaer. Arbeidsstasjon(er) med åpen del mot begge korridorer kan gi god oversikt.
  • Innsyn fra korridor/rom via glass eller vindu til sengerom og overvåkningssystemer legger til rette for observasjon av pasienter.
  • Pasientnære arbeidsplasser (arbeidsbaser) med glass og/eller vindu inn til dagbehandlingsrom legger til rette for observasjon og oversikt.
  • Det kan være behov for observasjonsplass knyttet til endoskopiske prosedyrer, spesielt dersom pasienter får beroligende medikamenter.

Gangavstander

  • Venteplasser utenfor UB-rom legger til rette for at pasientene kan vente nært behandlingsrom. Utfordringen med plasseringen av stoler i korridor, er at samtaler kan overhøres fra nærmeste UB-rom. Det er viktig å sørge for tilstrekkelig lyddemping.
  • Enheter med dobbeltkorridor blir mer kompakte enn enkeltkorridorløsning. Gjennomgang i støtterom (i midtkjernen) til begge korridorer og tverrkorridorer gir kortere gangavstander sammenlignet med enkeltkorridorer.
  • Utfordringer med enheter som er utformet med dobbeltkorridor, er at rom i midtkjernen mangler dagslys, og det kan være vanskelig å få tilstrekkelig oversikt over enheten, spesielt i sengeområder.

Desinfeksjonsrom og endoskopirom

  • Når det gjelder desinfeksjonsrom, anbefaler Sykehusbygg HF og Byggveileder for smittevern en todelt løsning. Dette omfatter et desinfeksjonsrom for urent med gjennomgående dekontaminator til et lager for oppbevaring av rent utstyr (vaskevannsfat, bekken mm). Løsningen reduserer risiko for krysskontaminering (smittespredning mellom uren og ren side).
  • Med direkte adgang fra endoskopirom til desinfeksjonsrom unngår ansatte å gå ut i korridor med urent utstyr.
  • I planlegging av områder for endoskopi er det viktig å hensynta behovet for å fjerne dårlig lukt i endoskopirom og fukt i desinfeksjonsrom
  • Desinfeksjonsrom, endoskopirom og andre rom med mange dører kan få redusert funksjonalitet. Dørene øker arealbehov fordi man trenger større gangareal, man mister veggareal til inventar og dørene øker risiko for forstyrrelser og ikke-planlagt innsyn.

Sengerom

  • Sammenlignet med flersengsrom, gir ensengsrom mer ro, bedre søvn og tilrettelegger for konfidensialitet og kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell. I tillegg anbefales ensengsrom med eget bad på grunn av risiko for smitte mellom pasienter i flersengsrom og i felles bad.

Kapasitet

I denne evalueringen kommer det fram at personalet har behov for flere arbeidsplasser og/eller andre typer arbeidsplasser enn det som ble planlagt. En av forklaringene er at kontorplasser som er langt unna pasientbehandling i poliklinikker og sengeområder, ikke blir benyttet som planlagt. I planlegging av arbeidsplasser bør følgende hensyntas og vurderes for å legge til rette for god arbeidsflyt:

  • Kartlegge hvilke arbeidsplasser som bør være i eller i nærhet til enheten, og hvilke arbeidsplasser kan plasseres utenfor enheten.
  • Kartlegge behov for pasientnære arbeidsplasser med siktlinjer til kolleger og pasienter
  • Kartlegge behov for areal for konfidensielle samtaler og ro
  • Tilrettelegge areal som understøtter samarbeid
  • Tilrettelegge areal for kompetanseutvikling og undervisning

I evalueringen har flere enheter gitt informasjon om mangel på UB-rom.

  • I beregninger av kapasitetsbehov (framskrivinger) må det vurderes om rom utelukkende skal benyttes til pasientbehandling eller om rommene skal være kombinert arbeidsplass og undersøkelsesrom (konsultasjon/kontor), samt om generelle UB-rom skal benyttes (deles) mellom flere fagområder. Dette påvirker behovet for antall UB rom og areal for arbeidsplasser/kontor.

Det er utført kapasitetsberegning av behovet for UB-rom i kirurgisk- (inkl. ortopedi) og øre-nese-hals-kjeve poliklinikk, behandlingsplasser i Dialyseenheten og for generelle UB-rom og dagplasser, samt senger i poliklinikk og sengeområdet for barn.

Beregningene viser at kirurgisk- (inkl. ortopedi) og øre-nese-hals-kjeve poliklinikk per 2022 har tilstrekkelig kapasitet, men mer poliklinisk aktivitet i framtida kan medføre økt behov for UB-rom. Dialyseenheten har bra kapasitet i nærmeste framtid (2025), og det samme gjelder for Barnemedisinsk sengepost forutsatt samme pasientgrunnlag som i 2019. Når det gjelder Barnepoliklinikk tyder tilbakemeldinger og beregninger på at det er for lite tilgjengelige generelle UB-rom og at det kan bli knapt med dagplasser.

Læringspunkter: Evaluering Intensiv, Nordlandssykehuset Bodø

  • Tosengsrom og større flersengsrom legger til rette for nærhet mellom sykepleiere, samarbeid, trygghet og er ressursbesparende
  • Tosengsrom og større flersengsrom utfordrer ivaretakelse av konfidensialitet, ro og hvile for pasientene
  • Oversikt via skyvedør og glass mellom sengerom fra arbeidsplass er ressursbesparende
  • Unngå at pasientene ser hverandre i og mellom sengerom • Dobbeltkorridor med støtterom i midtkjernen gir nærhet og korte avstander
  • Planlegge tilstrekkelig lagerareal for forbruksvarer og utstyr
  • Planlegge tilstrekkelig møterom, kontorplasser og arbeidsplasser for ledere i intensivområdet
  • Det er hensiktsmessig for vedlikehold og utvikling av kompetanse å jobbe på tvers av overvåking og intensivområder
  • Tilgang til dagslys, luft og utsikt til natur understøtter trivsel både hos pasienter og personell, og kan motivere pasienter til mobilisering
  • Dersom det er mulig, bør innsyn til sengerom og behov for skjerming av vinduer unngås under plasseringen av intensivenheter (ivaretas i planprosessen)
  • Tilrettelegge for pårørendeopphold i intensivenheter • Sørge for tilstrekkelig lyddemping i skyvedører
  • Utforme ensengsrom slik at sykepleiere har oversikt over hverandre og pasient i naborommet