Dette kapittelet beskriver smittevernfaglige anbefalinger knyttet til utforming av areal for nyfødtintensiv. De mest kritisk syke premature og nyfødte har behov for intensiv behandling for å sikre overlevelse, god prognose og redusere risikoen for varige helseskader.1 Forskning viser at premature barn har økt risiko for å utvikle helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI), noe som kan medføre alvorlige konsekvenser som forlenget sykehusopphold eller i verste fall død.2
I nasjonal retningslinje Nyfødtintensivavdelinger - kompetanse og kvalitet beskrives krav til organisering, ledelse, kompetanse og bemanning innenfor nyfødtmedisin. Der stilles det krav om at nyfødtintensive avdelinger innredes slik at de gir mulighet for at barnet er sammen med foreldrene (family centered care).3
Kapittelet må sees i sammenheng med Fasiliteter for håndhygiene, Utforming av sykehusmiljøet for å redusere smittespredning, inkludert renhold, Rom for dekontaminering av pasientnært utstyr, Isolat, Lager i kliniske areal inkludert medisinrom, og Sanitæranlegg og forebygging av Legionella og andre vannbårne mikroorganismer.
Nyfødtintensiv er i henhold til Smittevernmatrisen klassifisert til smittevernnivå 3. Dette innebærer blant annet høyere krav til valg av materiell av overflater og inventar.4 Behov for nyfødtintensiv vil avhenge av funksjonsfordeling innenfor HF/ RHF. I konseptfase steg I, beregnes antall nyfødtintensive senger.