Et akuttmottak preges av varierende pasienttilstrømning gjennom døgnet, samt sesongmessige svingninger. Uavhengig av sykehusets størrelse kan det oppstå betydelig opphopning av pasienter, noe som stiller krav til fleksible og robuste løsninger.
For å ivareta smittevern anbefales det at akuttmottaket har egne mottaksrom tilpasset håndtering av pasienter med mistenkt eller kjent smitte/bærerskap. Dette bidrar til å redusere risikoen for smittespredning og sikre trygge forhold for både pasienter og ansatte.1
Ved massehendelser, naturkatastrofer og folkehelsekriser spiller akuttmottaket en sentral rolle i sykehusets beredskap. For at sykehuset skal kunne håndtere en rask og betydelig økning i antall pasienter med behov for akutt helsehjelp, må akuttmottaket være utformet med fleksibilitet og kapasitet til omstilling. Dette innebærer at mottaket raskt skal kunne tilpasses endrede behov og sikre effektiv og trygg pasientbehandling under ekstraordinære forhold.2
Infeksjonssykdommer er en hyppig årsak til at pasienter oppsøker akuttmottak. Den raske pasientsirkulasjonen som kjennetegner mottaket, krever gode renholdsrutiner. For å forebygge kryssmitte mellom pasienter er det avgjørende at rom og kontaktflater kan rengjøres og desinfiseres mellom hver pasient.3
Fasiliteter og utforming av arealer i akuttmottak bør aktivt støtte smitteforebygging. Dette innebærer blant annet tilgang til isolat og tilstrekkelig antall ensengsrom, bruk av overflater og inventar som tåler hyppig rengjøring og desinfeksjon, samt etablering av desinfeksjonsrom for behandling av flergangsutstyr. I tillegg er korrekt og tilstrekkelig plass til lagring av utstyr, strategisk plassering av servanter og dispensere for hånddesinfeksjon, og god tilgjengelighet til personlig verneutstyr viktige tiltak for å redusere risikoen for smittespredning.3
Pasienter med infeksjonssykdommer, som for eksempel akutt diaré, blir ofte raskt vurdert, diagnostisert og behandlet i akuttmottaket eller kan ha et kort opphold på observasjonspost. Deretter kan ofte disse sendes hjem med videre oppfølging og eventuell behandling. For å kunne håndtere slike pasienter på en trygg og effektiv måte, bør akuttmottaket ha fasiliteter som muliggjør isolering. Dette inkluderer tilgang til ensengsrom med eget toalett, slik at risikoen for smittespredning reduseres og pasientens behov ivaretas.4
Særlige forhold knyttet til barn i akuttmottak
Barn som tas imot i akuttmottak bør kunne skjermes på en måte som ivaretar både trygghet og smittevern. Ved mistanke om eller bekreftet smittsomme barnesykdommer, som for eksempel vannkopper, bør det være tilgang til isolat og ev. luftsmitteisolat. Utformingen og dimensjoneringen av akuttmottaket bør også ta høyde for tilstedeværelse av foreldre eller pårørende, og inkludere nødvendige fasiliteter som stellerom og toalett, tilpasset både barn og medfølgende voksne.4