Vold og trusler

Publisert 05.04.2024. Endret 26.03.2026

Vold og trusler utgjør et betydelig og økende problem i akuttmottak. Dette truer både pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og helsetjenestens funksjonalitet. Det foreligger behov for kunnskapsbaserte, effektive tiltak − både organisatoriske og fysiske − for å forebygge og håndtere slike hendelser.

Omfang og utvikling

Ifølge Veileder for sikring av bygg og infrastruktur i sykehusprosjekterSykehusbygg (2021)Veileder for sikring av bygg og infrastruktur i sykehusprosjekter. www.sykehusbygg.nohttps://sstpneakunnskapsbext.blob.core.windows.net/kunnskapsbankenexternal/Veiledere%20som%20Sykehusbygg%20forvalter/veileder-om-sikkerhet-v14-3.pdf, utarbeidet av de regionale helseforetakene i samarbeid med Sykehusbygg HF, har forekomsten av vold, trusler, innbrudd og tyveri økt betydelig de senere årene, særlig i akuttmottak og andre høybelastede enheter. Både helsepersonell og pasienter er utsatt for risiko.​

Statistikk fra både Norge og internasjonalt underbygger denne trenden. I 2024 ble over 4 000 voldshendelser mot sykepleiere registrert i engelske akuttmottak – en økning på 91 % siden 2019. Norske data viser at omtrent hver tredje helsearbeider har opplevd fysisk vold, og to tredjedeler har vært utsatt for trusler. Ansatte i akuttmottak arbeider under særlig krevende fysiske og psykososiale forhold, noe som øker risikoen for pasientskader.​

Risiko- og årsaksbilde

Vold og trusler er ofte knyttet til rusmiddelbruk eller psykiske lidelser. Syntetiske rusmidler medfører at pasienter kan være bevisstløse og kritisk ustabile ved ankomst, for så å våkne plutselig og utagere voldsomt. Dette stiller store krav til personalets kompetanse og erfaring, men også til byggets fysiske utforming og organisatoriske løsninger. 

Mange hendelser oppstår også når pasienter gradvis blir mer agitert på grunn av akutt forvirring, frykt, opplevd mangel på forståelse eller lang ventetid.

I tillegg behandles ofte pasienter som selv er utsatt for vold, der gjerningspersonen kan være ukjent eller ikke pågrepet, noe som utløser skjerpet adgangskontroll og behov for tekniske løsninger for isolering eller nedlåsing av deler av avdelingen for å ivareta sikkerheten.​

Designmessige intervensjoner

Nyere internasjonal kunnskap styrker betydningen av tilpasset fysisk utforming. En systematisk oversiktsartikkel (Jacob, D., Jacob, B., Jacob, E., Jacob, A., 2025Jacob D, Jacob B, Jacob E, Jacob A (2025)Effectiveness of Environmental Design Interventions to Reduce Aggression and Violence in Emergency Departments: A Scoping Review.. HERD: Health Environments Research & Design Journal. 2025;18(4):26-42https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/19375867251351027) identifiserer fire sentrale områder der målrettet miljø- og designinnsats kan motvirke vold:

  • Forebygging av skade fra våpen (blant annet forsterkede dører, vinduer og sperringer)
  • Kontroll av fysisk adgang (adgangskontroll, sonedeling, sikre venteområder)
  • Observasjon og god oversikt (åpen siktlinje, synlighet, strategisk plassering av personalstasjoner)
  • Pasientkomfort og beroligende miljø (ventilasjon, belysning, støyreduksjon og ro alene eller i små grupper)

Selv om empirisk dokumentasjon av faktisk effekt på antall hendelser så langt er begrenset, opplever ansatte at slike tiltak skaper økt trygghet og bidrar til et bedre arbeidsmiljø. Fysiske, teknologiske og organisatoriske tiltak bør ses i sammenheng som del av et helhetlig og forebyggende sikkerhetsarbeid i akuttmottaket.​

Eksempler på tiltak og erfaringer

Flere helseforetak har iverksatt konkrete tiltak for å styrke sikkerheten i akuttmottak:

  • Begrenset distribusjon av bygningstegninger for å redusere misbruk av sensitiv informasjon
  • Risikovurderinger og konkrete tiltak basert på funn fra regionale rapporter om voldsforebygging (Helse-Sørøst RHF, 2023Helse Sør-Øst RHF (2023)Forebygging av vold og trusler mot helsepersonellhttps://www.helse-sorost.no/4ac409/siteassets/documents/styret/styremoter/2023/1122/138-2023-vedlegg-rapport-forebygging-av-vold-og-trusler-mot-helsepersonell.pdf?)
  • Opprettelse av MUP-team (Medisinsk utagerende pasient) i Helse Sør-Øst for rask diagnostikk og behandling av utagerende pasienter i tverrfaglig team
  • Ombygging for fysisk adskillelse mellom legevakt og akuttmottak på kvelds- og nattestid (Bærum sykehus)
  • Innføring av overfallsalarmer med posisjonssporing (Sjukehuset Nordmøre og Romsdal)​
  • Bygningsmessige tiltak slik som å kunne seksjonere avdelingen, forsterkede fasader, skuddsikre vinduer, sperrer mot påkjøring og skjerming av rivaliserende grupper, slik erfaringene fra Sverige viser

I tillegg er pasientnært arbeid i behandlingsrom definert som alenearbeid og omfattes av særskilte risikovurderinger etter arbeidsmiljøloven og forskrift. Arbeidsgiver har ansvar for å tilrettelegge arbeidsplassen med sikker utforming og riktig bemanning, sørge for funksjonelt alarmutstyr samt sikre rask tilkalling av hjelp ved behov.​

Oppsummering

Et trygt akuttmottak forutsetter en kunnskapsbasert tilnærming der tiltak for å motvirke vold og trusler integreres i både faglig praksis, fysisk utforming og sikkerhetsprosedyrer. Oppdatert kunnskap om miljø- og designmessige intervensjoner gir grunnlag for å styrke risikovurderinger, kravspesifikasjon og praktiske løsninger i det videre forbedringsarbeidet ved norske akuttmottak.

Se for øvrig kapitlet om Sikkerhetsaspekter i planlegging av akuttmottak

Referanser