I flere år har helsevesenet hatt økende fokus på å redusere antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten ved å behandle og utrede pasienter på poliklinikker og dagbaserte tilbud. En liknende dreining ser vi også i akuttmottakene, som har utviklet seg fra å være rene innskrivningsinstanser til vurderings- og avklaringsenheter. Hovedformålet er å avklare pasientens behov for innleggelse og unngå unødvendige opphold i sykehus.
Et viktig utviklingstrekk er økt kompetanse, både med akutt- og mottaksmedisin som spesialitet for leger, samt at stadig flere sykepleiere i akuttmottak har videreutdanning i akuttsykepleiere. Erfaringer viser at akuttmottak med slik utvidet kompetanse kan foreta raskere og mer presise vurderinger, hvilket forbedrer pasientflyten og beslutningsgrunnlaget for innleggelse eller utskrivning.
For å tilpasse seg dette endrede ansvaret, må akuttmottak planlegges for å håndtere en differensiert pasienttilstrømning som sprer oppmøtet utover dagen og reduserer presset i tradisjonelle «prime time»-perioder mellom kl. 10 og 17. Dette kan blant annet realiseres ved økt poliklinisk aktivitet, hvor pasienter med lavere hastegrad kan få konsultasjon samme dag eller innen kort tid. Akuttpoliklinikker som håndterer dette krever betydelig areal og diagnostisk kapasitet parallelt med selve akuttmottaket, og må derfor inkluderes i fremtidige byggeprosjekter.
Observasjonsplasser med tett medisinsk oppfølging blir i økende grad brukt for kortvarige opphold med rask diagnostikk og behandling. Erfaringer viser at slike enheter fungerer best når de er fysisk integrert med akuttmottaket.
Samlet stiller disse utviklingstrekkene krav til fleksibilitet i areal- og ressursdisponering samt til innovasjon i arbeidsprosesser og teknologibruk, for å sikre kvalitet, kapasitet og god pasientflyt i fremtidens akuttmottak.