Post-covid - endringer i utforing av akuttmottak

Publisert 23.03.2026. Endret 26.03.2026

Da covid-19-pandemien traff i 2020 fikk det store konsekvenser for akuttmottakene. De første ukene av pandemien opplevde akuttmottakene en generell reduksjon i antall pasienter. Reduksjonen var størst blant pasienter med lav hastegrad og de som normalt kan håndteres poliklinisk. Samtidig økte antallet smittepasienter markant, og disse hadde betydelig lengre oppholdstid i akuttmottaket. Akuttmottakene måtte raskt tilpasse seg den nye situasjonen og for eksempel ble det ved flere sykehus etablert midlertidige triageområder i brakker utenfor inngangen, og det ble innført screening for COVID-19 av alle pasienter ved ankomst. Det ble utarbeidet flytskjemaer for å sikre god logistikk og pasientflyt for mistenkt smittede pasienter med blant annet egne «covid-heiser».

For de ansatte ble det innført strenge smitteverntiltak, inkludert bruk av personlig verneutstyr og begrensninger på antall personer som kunne oppholde seg sammen. Sykehusene måtte planlegge for å kunne skalere opp og ned kapasiteten i takt med smittenivået i samfunnet (Koronakommisjonen 2021Koronakommisjonen (2021)Spesialisthelsetjenesten under pandemien. NOU 2021: 6. Myndighetenes håndtering av koronapandemienhttps://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2021-6/id2844388/?ch=7).

Pandemien viste akuttmottakenes evne til rask omstilling og erfaringene har bidratt til videreutvikling av beredskapsplanlegging og smittevernrutiner i norske sykehus. Erfaringene har hatt betydelig innvirkning på organisering og pasientflyt, og har medført omfattende endringer i akuttmottakenes organisering og drift. Nasjonale og internasjonale anbefalinger vektlegger særlig fleksibilitet, infeksjonskontroll og kapasitetsstyring som sentrale prinsipper etter COVID-19-pandemien.

Erfaringer og læringspunkter fra covid-19-pandemien

Innganger og pasientinntak

  • Det ble gjort redesign av vestibyler for screening og separasjon av pasientstrømmer (Health Facilities Management 2021Health Facilities Management (2021)Designing the post-pandemic hospitalhttps://www.hfmmagazine.com/articles/4329-designing-the-post-pandemic-hospital)
  • Det ble opprettet separate venteområder for smittede og ikkesmittede pasienter (Douillet, D. et. al., 2021Douillet, D. et. al. (2021)Adaptation of ED design layout during the COVID-19 pandemic: a national cross-sectional surveyhttps://emj.bmj.com/content/38/10/789)

Ventilasjon og smittevern

  • Oppgradering til MERV14 eller HEPAfiltrering samt bruk av frittstående HEPAenheter i høyrisikoområder (Health Facilities Management 2021Health Facilities Management (2021)Designing the post-pandemic hospitalhttps://www.hfmmagazine.com/articles/4329-designing-the-post-pandemic-hospital, Douillet, D. et. al., 2021Douillet, D. et. al. (2021)Adaptation of ED design layout during the COVID-19 pandemic: a national cross-sectional surveyhttps://emj.bmj.com/content/38/10/789)
  • Implementering av UVC desinfeksjonsløsninger og økt luftutskifting (12–18 ACH) i behandlingsområder (Lutchmansingh, DD. et. al., 2021Lutchmansingh, DD. et. al. (2021)A Clinic Blueprint for Post-Coronavirus Disease 2019 RECOVERY: Learning From the Past, Looking to the Futurehttps://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC7641526/, Aune, K. S. et. al., 2023Aune, K. S. et. al. (2023)R 3 Nordic Guideline for Hospital Ventilation. General Requirements, Operating Suites, and Isolation Rooms https://r3nordic.org/wp-content/uploads/R3-Nordic-Guideline-for-Hospital-Ventilation_20092023.pdf?)
  • Soner med differensiert trykk og god luftkvalitet som grunnlag for trygg personalbeskyttelse.

Arealplanlegging, fleksibilitet og kapasitet

  • Modulære og fleksible rom som kan konverteres ved endrede behov (Soares, V. S. L. et. al., 2024Soares VSL, Ornstein SW and França AJGL (2024)Evaluation of an emergency room in operation during the COVID-19 pandemic: diagnoses and recommendations concerning environmental factorshttps://www.frontiersin.org/journals/built-environment/articles/10.3389/fbuil.2023.1331970/full)
  • Digital triage og økt bruk av videokonsultasjoner som reduserer fysisk kontakt (Soares, V. S. L. et. al., 2024Soares VSL, Ornstein SW and França AJGL (2024)Evaluation of an emergency room in operation during the COVID-19 pandemic: diagnoses and recommendations concerning environmental factorshttps://www.frontiersin.org/journals/built-environment/articles/10.3389/fbuil.2023.1331970/full)
  • Mulighet for gradvis opp og nedskalering ved smitteutbrudd.
  • Konseptuelt rammeverk for pandemiberedskap

Konseptuelt rammeverk for pandemiberedskap

Basert på erfaringer fra SARS, H1N1 og covid19 beskrives et rammeverk med fire hovedkomponenter (Nadarajan, G.D., Omar, E., Abella, B.S. et. al., 2020Nadarajan, G.D., Omar, E., Abella, B.S. et al (2020)A conceptual framework for Emergency department design in a pandemichttps://link.springer.com/article/10.1186/s13049-020-00809-7):

  1. Situasjonsforståelse og pasientstrøm: Tidlig identifikasjon av smitte, perimeterkontroll og strukturert pasientflyt for å hindre spredning og opprettholde drift.
  2. Beskyttelse av helsepersonell: Fysisk separasjon, bruk av verneutstyr, ventilasjonssoner og trykkstyring for å beskytte personalet.
  3. Kapasitetshåndtering: Fleksible arealer og prosedyrer for rask opptrapping av rom, personell og utstyr.
  4. Gjenoppretting og normalisering: Gradvis tilbakeføring til ordinær drift og støtte for personell etter krisesituasjoner.

Rammeverket konkretiseres gjennom tiltak på fire nivåer:

  • Systemnivå: planlagte pasientflyter, fleksible triagesystemer og robust intern/ekstern kommunikasjon.
  • Personellnivå: smittevernkompetanse, opplæring og mulighet for rask omdisponering.
  • Arealnivå: fleksibel infrastruktur med separerte adkomster og ventilasjons- og rengjøringsløsninger.
  • Forsyningsnivå: sikker tilgang til smittevernutstyr, logistikkløsninger, og håndtering av avfall

Pandemier og hverdagsberedskap

Folkehelseinstituttet og internasjonale smitteverninstitutter forventer en ny pandemi omtrent hvert 7.–15. år, sannsynligvis forårsaket av et luftveisvirus hvor befolkningen har lav immunitet. Virus vil variere i smittsomhet og sykdomsforløp, og det er derfor lite hensiktsmessig å planlegge sykehusbygg utelukkende for et «covidscenario».

I stedet bør sykehus planlegge for hverdagsberedskap med robuste løsninger som fungerer daglig, og som kan skaleres ved behov. Dette omfatter arealer som muliggjør avstand mellom pasienter, ensengsrom (eller flersengsrom med tilstrekkelig avstand), fleksibel bruk av rom (for eksempel omdisponering av undersøkelsesrom til sengerom), og materialer som tåler rengjøring og desinfeksjon. Triageringssoner, løsninger for hånddesinfeksjon og logisk arbeidsflyt må inngå som faste elementer også utenom krisesituasjoner.

Ifølge Helsedirektoratets råd om pandemiplanlegging (Helsedirektoratet 2019Helsedirektoratet (2019)Behandlingskapasitet ved en pandemihttps://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/pandemiplanlegging/rad-til-spesialisthelsetjenesten-om-pandemiplanlegging/behandlingskapasitet-ved-en-pandemi) skal det utarbeides planer for maksimal utnyttelse av eksisterende lokaler. For akuttmottak omfatter dette håndtering av kapasitetsøkning for mottak av flere pasienter, med prosedyrer for triage og skille mellom pasienter med mistenkt smitte og andre.

Ved utforming av nye akuttmottak bør planleggingen ivareta både daglig drift og høy beredskap hvor hverdagsberedskap må være det bærende prinsippet, slik at byggene fungerer effektivt i normaltilstand og samtidig gir fleksibilitet ved utbrudd. Overdimensjonering eller etablering av rom som står ubrukt i normaldrift bør unngås, da dette kan medføre tekniske problemer (blant annet risiko for legionella i inaktive tappepunkter).

Samlet viser erfaringene at robuste, fleksible og smittevernmessige forsvarlige løsninger som fungerer både i hverdag og krise, gir den beste pandemiberedskapen, og at akuttmottakets utforming bør understøtte dette uten å skape unødvendige hindringer i daglig drift.

Referanser