Metode

Publisert 28.06.2024. Endret 26.03.2026

Kunnskapsgrunnlaget for planlegging og utforming av akuttmottak er utarbeidet med bakgrunn i en metodikk som kombinerer flere kunnskapskilder og bygger på prinsippene for kunnskapsbasert praksis (KBP) og evidensbasert design (EBD). Metoden innlemmer forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap, samt vurdering av kontekstuelle forhold. I tillegg er juridiske og styrende dokumenter lagt til grunn for vurderinger og anbefalinger.​

Ved revisjonen av kunnskapsgrunnlaget er det vektlagt forskning publisert etter 2020, med spesiell oppmerksomhet på erfaringer fra covid-19-pandemien knyttet til akuttmottakenes utforming, pasientflyt og fleksibilitet for arealene.

Forskningsbasert kunnskap

Forskningsbasert kunnskap hentes fra vitenskapelig litteratur, nasjonale og internasjonale retningslinjer og systematiske kunnskapsoppsummeringer. Både kvantitative og kvalitative studier benyttes for å belyse komplekse forhold i helsetjenesten. Kvantitativ metode brukes for å identifisere sammenhenger og måle effekter, mens kvalitativ metode gir innsikt i erfaringer, prosesser og kontekstuelle faktorer.​

Erfaringsbasert og brukerkunnskap

Erfaringsbasert kunnskap er hentet fra evalueringer av nyere sykehusbyggprosjekter (nasjonale og nordiske), samt befaringer og intervju med planleggere, klinikere og driftsorganisasjoner. Brukerperspektivet er ivaretatt gjennom ansatte og pasienter, innsamlet via rapporterte evalueringer og i en egen referansegruppe.​

Evidensbasert design (EBD)

Evidensbasert design er en systematisk og reflekterende tilnærming som anvender forskning, erfaringer og brukernes opplevelser for å skape fysiske omgivelser som fremmer helse, trivsel og sikkerhet. EBD bygger på kunnskap innen blant annet romfunksjon, belysning, støy, sirkulasjon og ergonomi, og legger vekt på sammenhenger mellom bygg og virksomhet. ​

Kunnskapsbasert praksis (KBP)

KBP bidrar til refleksjon over hvordan faglige beslutninger tas og hvilke kunnskapskilder som ligger til grunn. Prosessen omfatter følgende trinn:​

  1. Refleksjon over praksis og kunnskapsbehov
  2. Formulering av spørsmål
  3. Systematisk litteratursøk
  4. Kritisk vurdering av forskningen
  5. Integrering av forsknings, erfarings, og brukerkunnskap
  6. Evaluering av praksis

Denne tilnærmingen legger grunnlag for transparente og etterprøvbare vurderinger i planlegging av akuttmottak.

Bruk av KI-verktøy i litteratursøk

I denne revisjonen er litteratursøkene supplert med KIbaserte søke og analyseverktøy for å effektivisere identifisering av relevant litteratur og oppdage nye tendenser. Følgende verktøy er brukt: Copilot, Grok3, Claude ogPerplexity . Verktøyene er benyttet for å identifisere og oppsummere forskningsfunn innen definerte søkeområder, mens endelig utvalg er vurdert og kvalitetssikret manuelt.​

Bruken av KI i kunnskapsinnhenting har fulgt fire prinsipper:

  • Transparens: Verktøy og prosess er dokumentert
  • Etisk refleksjon: KIresultater vurderes mot krav til vitenskapelig kvalitet
  • Etterprøvbarhet: Forslag verifiseres i etablerte databaser
  • Kompletterende tilnærming: KIstøtte inngår som supplement til tradisjonelle systematiske søk

KIbasert kunnskapsinnhenting har hovedsakelig vært benyttet til temaavgrensning, identifisering av nyere publikasjoner og oppsummering av internasjonale trender med særlig vekt på europeiske og nordiske erfaringer.

Søkestrategi og tematiske prioriteringer

Revisjonen bygger på videreføring av Konseptprogram for akuttmottak (Sykehusbygg, 2020), som fokuserte på tre hovedområder:

  • Pasientopphopning (crowding)
  • Utforming av akuttmottak
  • Nærhet til øvrige funksjonsområder

Oppdaterte søk (2020–2025) dekker følgende hovedtemaer:

  • Pasientflyt og arealdisponering
  • Infeksjonsforebygging og beredskap
  • Spesielle pasientgrupper og universell utforming
  • Teknologisk innovasjon i akuttmottak
  • Nordiske erfaringer og evalueringer

Brukte søkeord inkluderer også: Emergency Department, Emergency Ward, ER, akuttmottak, guidelines, design planning, patient flow, crowding, fast track, children, geriatric patients.

Litteratursøkene er hovedsakelig foretatt september 2025.