Utforming av akuttmottak - evidensbaserte prinsipper

Publisert 23.03.2026. Endret 26.03.2026

Nasjonal faglig retningslinje, Somatiske akuttmottak (Helsedirektoratet, 2022Helsedirektoratet (2022)Somatiske akuttmottak. Nasjonal faglig retningslinjehttps://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/somatiske-akuttmottak) presiserer at egnede lokaler og tilstrekkelig utstyr er en forutsetning for forsvarlig helsehjelp.

Akuttmottakets lokaler og utstyr skal bidra til enkle og trygge arbeidsprosesser for helsepersonellet.

Utformingen må tilpasses pasientgrunnlag og pasientvolum, og sikre:

  • god pasientflyt og tilgjengelighet,
  • trygge og effektive arbeidsforhold for ansatte, og
  • håndtering av ekstraordinære hendelser, som smitte, stor pasienttilstrømming eller CBRNE-hendelser.

Ressursutnyttelse og effektivitet

Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023:4)Helsepersonellkommisjonen (2023)Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. . NOU 2023:4https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-4/id2961552/ peker på at utforming av bygg og arealer må ta høyde for at helsepersonell er en knapp ressurs. Byggene må støtte pasientforløpene og samtidig legge til rette for effektiv tjenesteyting. Uhensiktsmessig eller manglende areal reduserer produktiviteten, og fører til behov for flere ansatte for å dekke samme tjenestebehov. Dette gir økte driftskostnader og lavere effektivitet. Derfor må byggenes evne til å understøtte produktivitetsvekst inngå i investeringskalkyler, på lik linje med kostnader per kvadratmeter. For eksempel kan fleksible løsninger gjøre det mulig for en lege å betjene flere rom parallelt, og nok tilgang til eksempelvis undersøkelses- og behandlingsrom kan redusere ventetid og øke pasientgjennomstrømning.

Lokalisering og adkomst

Akuttmottak bør plasseres på bakkeplan med lett og separat adkomst for ambulanser og gående pasienter, og adkomsten skal være tydelig skiltet (Kunders, G. D., 2024Kunders, G. D. (2004)Hospitals: Facilities, Planning and Management. Tata McGraw-Hill Education Pvt. Ltd.). Traume- og akuttrom bør ligge nær ambulanseinngangen for å redusere tidsbruk og unødvendig intern transport (Arnolds, I. V. & Gartner, D., 2017Arnolds, Ines Verena, and Daniel Gartner. (2018)Improving hospital layout planning through clinical pathway mining.. Annals of operations research 263: 453-477.https://doi.org/10.1007/s10479-017-2485-4). I tillegg fremheves behov for oversikt og pasientsikkerhet, arealer som legger til rette for kommunikasjon og informasjonsflyt mellom ansatte, tilstrekkelig areal til venterom, triage og behandlingsarealer, samt nærhet til støttefunksjoner. Synlighet mellom pasientarealer og mellom teammedlemmer er en nøkkelfaktor for sikker pasientoppfølging, effektiv kommunikasjon og tilfredshet blant ansatte (Jelinek, G., Kelly, A. M., Brown, A., & Litttle, M., 2015Jelinek, G., Kelly, A. M., Brown, A., & Litttle, M. (2015)Textbook of Adult Emergency Medisin (4th ed.)).

Bruk av simuleringsmetoder

I forskningslitteratur er det studier som beskriver og analyserer bruk av ulike metoder og modeller for simulering for pasientflyt og plassering av rom i akuttmottak (Salmon, H. et. al., 2018Salmon, Andrew, et al. (2018)A structured literature review of simulation modelling applied to Emergency Departments: Current patterns and emerging trends.. Operations research for health care 19: 1-13.https://doi.org/10.1016/j.orhc.2018.01.001, Cocke, S. et. al, 2016Cocke, Steven, et al. (2016)UVA emergency department patient flow simulation and analysis.. 2016 IEEE Systems and Information Engineering Design Symposium (SIEDS). IEEE, 2016.https://doi.org/10.1109/SIEDS.2016.7489282, Taboada, m. et. al., 2011Taboada, Manel, et al (2011)An agent-based decision support system for hospitals emergency departments.. Procedia Computer Science 4: 1870-1879.https://doi.org/10.1016/j.procs.2011.04.203). Ifølge HealthBuilding Note 15-01: Accident and Emergency Departments (NHS England, 201Department of Health & Social Care (2013)Health Building Note 15-01: Accident & emergency departments Planning and design guidance. NHS UKhttps://www.england.nhs.uk/wp-content/uploads/2021/05/15_01final3_v3.pdf3) kan simuleringsmetoder brukes i de tidlige stadiene. Simuleringene kan brukes til å belyse ulike temaer og fokusområder for beslutningsstøtte til valg av løsninger, men de kan ikke være eneste informasjonskilde i beslutningsprosessen.

Prinsipper for planløsning

Studier og veiledere anbefaler kompakte, rektangulære enheter med lineære korridorer (dobbelkorridorer) og begrenset bruk av søyler eller tette volum i sentrale områder. Dette støtter oversikt, sikkerhet og tverrfaglig teamarbeid. Lysgårder eller atrium i kjernen av akuttmottak kan derimot bryte siktlinjer, øke avstander mellom funksjoner og skape blindsoner – forhold som reduserer visuell kontroll og samhandling (Gharaveis, A., et. al., 2019Gharaveis, A. et. al. (2019)The Influence of Visibility on Medical Teamwork in Emergency Departments: A Mixed-Methods Studyhttps://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31795758/?, Zamani, Z., 2019Zamani, Zahra (2019)Effects of Emergency Department Physical Design Elements on Security, Wayfinding, Visibility, Privacy, and Efficiency and Its Implications on Staff Satisfaction and Performancehttps://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1937586718800482).

Oversikt, sikkerhet og funksjonell sammenheng

Litteraturen fremhever betydningen av oversikt, pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. Gode løsninger innebærer:

  • kort avstand mellom funksjoner,
  • arealer som fremmer kommunikasjon og informasjonsflyt,
  • synlighet mellom pasientarealer og mellom teammedlemmer, og
  • tilstrekkelig plass for venterom, triage, behandlings- og observasjonsarealer.

Synlighet og visuell kontakt er sentrale faktorer for sikker pasientoppfølging, effektiv kommunikasjon og tilfredshet blant ansatte.

Referanser