Teknologi og KI i fremtidens akuttmottak

Publisert 23.03.2026. Endret 26.03.2026

Fremtidens akuttmottak vil i stor grad påvirkes av flere digitale løsninger og KI-støttede arbeidsprosesser som kan forhåpentlig kan redusere tidstyver og optimalisere pasientflyten.

Registrering og selvinnsjekk

Studier på selvinnsjekk i akuttmottak viser at digitale løsninger for egenregistrering kan redusere tiden det tar å identifisere pasienter og systematisere kø, og at de fleste pasienter klarer å bruke dem. I fremtidige akuttmottak taler dette for en skjermbasert mottakssone med flere selvbetjeningspunkter med gode veiledningsflater, heller enn tradisjonelt bemannet mottaksskranker (Coyle, N. et. al., 2019Coyle N, Kennedy A, Schull MJ, et al. (2019)The use of a self-check-in kiosk for early patient identification and queuing in the emergency departmenthttps://www.cambridge.org/core/journals/canadian-journal-of-emergency-medicine/article/use-of-a-selfcheckin-kiosk-for-early-patient-identification-and-queuing-in-the-emergency-department/1E6803B960D5C5528B3D786C9B1592A8).

KI-basert triage og prioritering

Flere studier viser at KI-baserte triagesystemer kan analysere vitale data, symptomer og journalinformasjon for å støtte eller standardisere hastegradsvurdering, med potensial for mer presis prioritering og bedre ressursutnyttelse. Dette peker mot triagerom og -soner som er «plugget» inn i et datasystem heller enn isolerte funksjoner: hvert triagepunkt trenger god skjermflate, direkte tilgang til sanntidsdata og infrastruktur for kontinuerlig datafangst (monitorer, wearables, integrasjon mot prehospital journal) (Sitthiprawiat, P. et. al., 2025Sitthiprawiat, P., Wittayachamnankul, B., Sirikul, W. et al. (2025)Development and internal validation of an AI-based emergency triage model for predicting critical outcomes in emergency departmenthttps://www.nature.com/articles/s41598-025-17180-1).

Dersom KI skal støtte triage i masseskadesituasjoner eller ved høy belastning i akuttmottaket, vil det også påvirke utforming av beredskapsarealer, med behov for fleksible, åpne triage- og vurderingssoner som kan skaleres opp og har god visuell oversikt over mange pasienter samtidig. Fysiske pasientkøer kan i større grad erstattes av «digitale køer» på skjermer (risikoscorer, varsler), noe som gjør det viktig å tenke på gode posisjoner for felles oversiktstavler, situasjonsrom og koordineringsstasjoner i planløsningen (Tyler, S. et. al., 2024Tyler S, Olis M, Aust N, Patel L, Simon L, Triantafyllidis C, Patel V, Lee DW, Ginsberg B, Ahmad H, Jacobs RJ (2024)Use of Artificial Intelligence in Triage in Hospital Emergency Departments: A Scoping Reviewhttps://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11158416/).

Omsorgsteknologi og overvåkning

Digital overvåkning og «omsorgsteknologi» som kontinuerlige sensorer, trådløse monitorer og automatiserte varslingssystemer kan bidra til tidligere oppdagelse av forverring og bedre ressursbruk. Dette taler for observasjonsarealer som er mer teknologitette, men samtidig fysisk åpne og modulære, med gode siktlinjer fra personalstasjoner og lett tilgang til strøm, data og montasjepunkter for medisinsk-teknisk utstyr.

Der sensorer kan følge pasienter på tvers av rom (f.eks. bærbare sensorer), kan behovet for enkelte tradisjonelle overvåkningsrom reduseres, mens behovet for robuste «back-end»-områder for dataovervåkning og alarmhåndtering øker. Arkitekturen bør støtte stille, skjermbaserte overvåkningsarbeidsplasser (monitorrom, visningssoner) som ligger nært klinisk areal, men uten å skape støy eller skjermlys rett inn i pasientsoner (Clinckaert, A., 2025Clinckaert, Andries (2025)Ambient AI scribe technology is only half the story: why structured data still matters in healthcarehttps://www.tiro.health/resources/ambient-ai-scribe-technology-is-only-half-the-story-why-structured-data-still-matters-in-healthcare).

KI-støtte - dokumentasjon og arbeidsplasser

Diskrete mikrofoner og KI-baserte «medisinske skrivere» gjør det mulig å fange kliniske samtaler og automatisk generere utkast til journalnotat. Dette kan endre behovet for tradisjonelle PC-arbeidsplasser ved at flere dokumentasjonsoppgaver kan gjøres «ved sengen» eller i samtalerom, forutsatt god akustikk, personvern og teknisk tilrettelegging (mikrofoner i tak/vegg, skjerm for rask kvalitetssikring).

Planløsningen bør inkludere flere små, skjermede samtalerom og behandlingsrom som egner seg for stemmebasert dokumentasjon, med gode lydforhold og tydelige soner for konfidensielle samtaler. Samtidig vil det fortsatt være behov for dedikerte, rolige personalarbeidsplasser for etterarbeid, validering av KI-forslag og faglig refleksjon, noe som understøtter integrasjon av «stille soner» i tilknytning til det travle akuttarealet (healOS 2025healOS (2025)What is Ambient Voice Technology? A Complete Guide for AI Medical Scribes in 2025https://www.healos.ai/blog/what-is-ambient-voice-technology-a-complete-guide-for-ai-medical-scribes-in-2025).

Mulige gevinster av KI og teknologi

Litteraturen antyder at KI-basert triage, selvinnsjekk og digital overvåkning kan redusere ventetid, forbedre prioritering og frigjøre personellressurser, noe som direkte påvirker kapasitet, arealbehov og organisering i akuttmottak.

Fremtidig planlegging bør derfor kombinere teknologispesifikasjoner med brukerinvolvering, simulering og scenariobasert testing av flyt, slik at den fysiske utformingen støtter, og ikke hindrer, de nye digitale arbeidsprosessene (Shankar, R., 2025Shankar, R. et. al. (2025)Role of artificial intelligence in virtual emergency care: a protocol for a systematic reviewhttps://bmjopen.bmj.com/content/15/9/e103084).

Referanser